13.12 2016

5 minutter å lese

Disse norske dronene er en forsmak på vår oppkoblede fremtid

Norge er et langstrakt og ofte utilgjengelig land, med alt det medfører av utfordringer knyttet til infrastruktur. Likevel har vi fått dekket store deler av landet med togskinner, elektrisitet og mobilsignaler – selv på de stedene der ingen skulle tro at noen kunne bo.

Men jobben stopper ikke der. Har du først satt opp master eller lagt skinner, må de også vedlikeholdes. Også på dager med minus femten grader og stiv kuling i kastene.

Da er det godt å ha droner, som enkelt kan nå de stedene der man hittil har måttet belage seg på dyre og potensielt risikable oppdrag med helikopter og fotmannskap.

Telenor er en av partnerne i «Connected Drone», et forskningsprosjekt som tar for seg bruk av droner til inspeksjon og vedlikehold av kraftlinjer. Og, som navnet antyder, er mye av teknologien knyttet opp til kommunikasjon – gjort mulig takket være Telenors godt utbygde 4G-nett.

drone_

– Noe av det aller mest spennende og krevende ved Connected Drone, er nettopp kommunikasjonsbiten. Som nøkkelpartner gir Telenor oss muligheten til kunne strømme store mengder med viktig data over 4G-nettet, sier Tore Lie, prosjektleder for Connected Drone i eSmart Systems.

Han forklarer at det er to hovedgrunner til hvorfor det er avgjørende med god dekning og høy kapasitet for at dronene skal kunne gjøre jobben sin.

– For det første må operatørene, altså de som faktisk styrer dronene, kunne se hvor dronen flyr. De må kunne fly over lange avstander, langt forbi synsrekkevidden. Det er ikke mange som får lov til å fly på denne måten uten direkte synskontakt, og det krever svært gode mobilforhold for å oppfylle kravene vi og Luftfartstilsynet har til sikkerhet, sier Lie.

LES OGSÅ: Flyr du droner? Her er 2016-reglene du må kunne

drone4

Den andre viktige grunnen til at droneprosjektet er helt avhengig av et stabilt og godt mobilnett, er ifølge Lie at også andre må få overført livebilder fra dronen.

– De som faktisk sitter på den nødvendige kraftfaglige kompetansen kan dermed sitte et helt annet sted i landet, og umiddelbart se hva som har gått galt i toppen av en mast.

Foreløpig må selve droneoperatøren befinne seg ute i felt, i nærheten av strømmasten som skal inspiseres.

– For halvannen uke siden hadde vi en runde på Hurdal, der det var minus ti og blåis – selv satt vi i Halden og fulgte med på direkten. Det er ikke bare-bare for drone-operatører å jobbe utendørs i Vinter-Norge under slike forhold. Ambisjonen i løpet av dette treårige prosjektet er derfor at både de som flyr og de som analyserer bildene skal kunne oppholde seg innendørs, sier Lie.

Det er Telenors M2M-avdeling (kort for machine to machine) som arbeider tett med eSmart Systems på Connected Drone-prosjektet.

– I tillegg til at dronen sender data som skal tolkes av menneskeøyne, brukes de samme dataene til maskingjenkjenning av objekter. Vi prøver ut en helt ny type teknologi, der man tar i bruk kamera og data for å kjenne igjen alt fra ødelagte komponenter i mastene til trær som ligger over linjen, sier Tore Larsen, som er Telenors representant i prosjektet.

– Men for at dette skal fungere tilfredsstillende, må videokvaliteten være av god nok kvalitet. Da er det kapasiteten i nettet som er avgjørende for hva man kan få til, sier Larsen.

drone2

Nettopp dette med bruk av maskinlæring og kunstig intelligens i sammenheng med liveoverført data fra droner, er noe som vil kunne gjøre det langt mer effektivt å vedlikeholde og reparere strømnettet.

– Måten det gjøres på i dag, er at strømselskapene i løpet av et år henter inn hundretusenvis av bilder, og går gjennom dem manuelt. Med en enkelt prosessor kan vi analysere 20-40 bilder i sekundet. Det er en digital revolusjon, sier Tore Lie i eSmart Systems.

LES OGSÅ: Alt om AI på Link.no!

Ved å legge på intelligente analyser som tolker det dronen «ser», kan dronen umiddelbart gjenkjenne komponenter når den flyr over en strømmast – eller identifisere et tre som har veltet over linjen. Basert på dette, kan programvaren lettere forstå hvor feilen ligger, slik at den raskt kan utbedres.

– Det at dronene kan kjenne igjen infrastrukturkomponenter og finne feil på svært kort tid – enten det er på strømnettet, jernbanelinjer, mobilmaster eller noe helt annet – vil gjøre hverdagen enklere og tryggere for svært mange.

drone5

Den intelligente programvaren skal også sammenstille data som samles inn fra droner med en rekke andre informasjonskilder, noe som vil gi nettselskapene en ny og hittil utilgjengelig innsikt om infrastrukturen.

– Vi ser at den digitale intelligensen evner å lære ting som var teknisk sett helt umulig for bare få år siden, sier Lie – som hittil er svært fornøyd med samarbeidet med Telenor.

– Telenor er i en posisjon der de kan komme med innovative og nye løsninger som kan sikre at vi faktisk får gjennomført dette prosjektet.

LES OGSÅ: Testet selvkjørende minibuss på Fornebu

Tore Larsen i Telenor setter også stor pris på drone-samarbeidet – og de mulighetene det åpner opp for:

– I første omgang ønsker vi å bidra til utvikling av nye og spennende konsepter ved bruk mobilteknologi, primært basert på 4G-nettet. Dette er et veldig spennende prosjekt, som ligger helt i front i bruk av nettet i dag, sier han og fortsetter:

– Men det utfordrer oss også på andre områder, spesielt innenfor digitalisering og bruk av store mengder data, samt effektiv kommunikasjon mellom mobile enheter, store som små.

Her kan du se en video som viser hvilke fordeler som kan komme ut av en slik effektiv kommunikasjon mellom oppkoblede enheter – også kjent som Tingenes internett: