19.12 2016

4 minutter å lese

Slik påvirkes du av «ekkokammer-effekten»

I en digital mediehverdag bombarderes vi med informasjon og nyheter i realtid. Hvordan kan vi vite at algoritmene bak vet hva som er sant?

Det har vært mye snakk om algoritmer denne høsten, så hva skjuler seg egentlig bak dette mystiske ordet? Ikke så mye. Ordet algoritme brukes stort sett blant matematikere og folk som jobber med informatikk, og beskriver ganske enkelt en serie operasjoner som skal utføres for å løse et problem.

Kort fortalt: En algoritme er egentlig en oppskrift eller en fremgangsmåte – steg for steg, slik gjør du det.

I dagligtale brukes ordet «algoritme» gjerne i samme åndedrag som «facebook» og «sosiale medier».

original

Grunnen til dette er at sammensetningen av stoffet som havner i nyhetsfeeden bestemmes av algoritmer.

Ettersom sosiale medier som Facebook har et enormt tilfang av stoff, ønsker de å presentere saker de tror du vil like, basert på hva du tidligere har likt, hvilke interesser du har, hvilke venner du har og så videre.

Du får mer av det du (mis)liker

Grovt forenklet: Er du interessert i hundeklipping, og trykker «like» på artikler som har med hundeklipping å gjøre, da kan facebookfeeden din kjapt fylles opp med artikler relatert til nettopp hundeklipping.

Det er ikke noe galt i dette, men dessverre kan den samme effekten også gjøre seg gjeldende for artikler med negativt innhold.

Kanskje melder du deg inn i grupper og forum med en overvekt av likesinnede, og kanskje deler dere saker med et ensidig vektet synspunkt. Resultatet er at du penses inn på et spor hvor du mottar mer av det algoritmene vet at du allerede liker, og mindre av det andre. Du får servert akkurat det du liker.

Bare én side av saken

Dette kan være uheldig, for av og til er det nettop «det andre» du trenger mer av for å få et balansert bilde av virkeligheten. Dette gjelder egentlig på alle tema- og samfunnsområder, enten det er fiskeripolitikk, innvandringsspørsmål eller nyere historie.

På bakgrunn av dette mener noen nå at algoritmene også bidrar til en mer splittet verden, når publikum bare får se ting som underbygger deres eget syn.

Dette kalles «ekkokammer-effekten».

Den amerikanske forfatteren Eli Pariser mener at nettbedrifter, i sin streben etter å skreddersy sine tjenester til våre personlige preferanser, legger grunnlaget for en farlig og utilsiktet konsekvens:

Fanget i en filterboble

Pariser mener vi blir fanget i en «filterboble» og blir ikke eksponert for informasjon som kan utfordre eller utvide vårt syn på verden. Forfatteren hevder også at dette i siste instans vil være svært utfordrende for demokratiet slik vi kjenner det.

Denne problemstillingen er blitt særlig aktuell denne vinteren, spesielt i forbindelse med valgkampen i USA, og kontroversen knyttet til facebookgruppen «Mannegruppa Ottar».

Også søkeresultatene fra Google har vært gjenstand for kritikk, da flere mener de er med på å underbygge allerede inngrodde vrangforestillinger, feilinformasjon og falske nyheter.

P3-dokumentaren «Ekkokammer» var også innom denne tematikken tidligere i høst.

skjermbilde-2016-12-19-kl-19-15-22

«Post-sannhet»

I ekkokamrene legges også listen lavere for falske nyheter, da få eller ingen tør, vil eller evner å nå igjennom med fakta. Dette kan også ha uheldige ringvirkninger, og kan definitivt bidra til en endring av samfunnet.

Generalsekretæren i Europarådet, Thorbjørn Jagland, skriver nå i Aftenposten at han frykter et samfunn preget av post-sannhet og post-tillit.

I et ekkokammer blir meninger, tro og ideer forsterket og gjentatt – uten noen form for kritikk. Etter Donald Trumps sjokkseier i USA har ekkokammer-effekten og algoritmenes makt blitt gjenstand for diskusjon, også hos de aller mektigste.

Facebook-sjefen sjøl, Mark Zuckerberg uttalte etter presidentvalget at selskapet hans er blitt noe mer enn bare et tech-selskap.

«I think of Facebook as a technology company, but I recognize we have a greater responsibility»skriver han i en bloggpost.

Merker falske nyheter

Zuckerberg gjør også ord til handling og har annonsert at Facebook derfor lanserer et eget verktøy spesielt utviklet for å rapportere inn falske nyheter. Falske nyheter vil så bli merket med en trekant, og hvis innlegget med den falske informasjonen deles videre vil det etter sigende bli rødmerket.

Ifølge nettstedet Forbes og avisen Financial Times skal Facebooks forsøk på å filtrere ut falske nyheter testes ut i Tyskland nå i forkant av valget.

Hele innlegget fra Zuckerberg kan du lese her:

Hvordan kan du unngå «ekkokammer-effekten» i din bruk av sosiale medier?

Det beste rådet er kanskje å sørge for å ha bred informasjonstilgang. Følg aviser, kommentatorer og talspersoner som du ikke nødvendigvis er enige med, men som likevel har noe å komme med.

Tenk deg også om to ganger før du deler et innlegg fra noen som kan tenkes å gi et vrengebilde av situasjonen.

Mange barn og unge har fått opplæring i kildekritikk gjennom kampanjen «Hvor har du det fra?».  Kanskje burde voksne også inkluderes i en slik kampanje?

Til syvende og sist nytter det ikke å legge skylden på algoritmene. På sosiale medier og i det virkelige liv er det dine egne valg som legger grunnen for hvilken virkelighet du skaper for deg selv.

Bilder: Pixabay, Wikimedia Commons CC 2.0