12.12 2016

6 minutter å lese

Fra null-G til 5G – mobilen gjennom 50 år!

Når hverdagen består av dypdykk i julekalender-appen til NRK Snøfall (eller SKAM), kjappe Vipps-overføringer og dagdrømming i boligseksjonen på Finn.no, er det lett å glemme at mobiltelefonen ikke alltid har vært med oss.

Mens smarttelefonen i dag er noe vi nærmest tar for gitt, har mobilteknologien en overraskende lang og innholdsrik historie i Norge. Faktisk har den vært her et halvt århundre, og i år feirer vi derfor at mobiltelefonen fyller 50! – og slik ble veien til fra null-G til 5G:

 

0-G

3266869

Den første mobiltjenesten i Norge skulle egentlig ha det velklingende navnet Offentlig Landmobil Tjeneste, men fikk raskt tilnavnet «Donald-telefonen» etter lansering i 1966.

Årsaken var at stemmene ble fordreid og man endte opp med å høres ut som Donald Duck i telefonen. I tillegg var OLT en såkalt manuell tjeneste – altså ringte man til en sentral der et menneske koblet deg videre til riktig nummer.

Ingen voldsom publikumssuksess med andre ord, og få personer hadde tro på mobiltelefoner.

Fra venstre: OLT Nera CN15 mod 1972, NMT 450 Simonsen AMT10 mod 1981, NMT 450 Simens 'stresskoffert' mod 1981, NMT Simonsen Comerad mod 1986, NMT 450 Panasonic 3380 mod 1981

Fra venstre: OLT Nera CN15 mod 1972, NMT 450 Simonsen AMT10 mod 1981, NMT 450 Simens ‘stresskoffert’ mod 1981, NMT Simonsen Comerad mod 1986, NMT 450 Panasonic 3380 mod 1981

 

1G

Det er nå det skjer: I 1981 lanseres NMT-nettet, og mobiltelefonen appellerer plutselig til både jappetidens børsmeglere og andre som kan ha bruk for å ringe, enten de er på hytta, i bilen eller på flybridgen.

koffert

Selvsagt skulle landets øverste ledelse også ha tilgang på det beste innen kommunikasjonsteknologi, og derfor var det en selvfølge at Kong Olav V også skulle være blant de første til å bruke mobiltelefon. Men det var én som kom ham i forkjøpet – en ung mann fra Hemsedal.

Harald Lystad var distriktslege i Hemsedal og ble Telenors aller første kunde på NMT-nettet.

Legen i Hemsedal hadde gått til innkjøp av en hendig «mobil» som kostet rundt 100 000 kroner, omregnet til dagens kroneverdi. Som ikke det var nok veide mobiltelefonen hele ti kilo, og ble derfor levert med bæremeis slik at legen kunne bære den med seg på ryggen.

NMT-nettet nyter stor suksess i årene som kommer, og en serie reklamefilmer med skuespillerne Sven Nordin og Nils Vogt i hovedrollene er med på å ta NMT-telefonene videre ut til folket.

Det lages også egne telefoner i Norge. Det norske firmaet Simonsen Elektro lagde mobiler med vekt på sju kilo (ti med lader og ryggsekk). Kort tid etter lansering har Norge 30.000 mobilabonnenter – og med det ble vi faktisk størst i verden på mobiltelefoni.

 

2G

giphy-2

Den første tekstmeldingen, en såkalt SMS, sendes 3. desember 1992, og inneholder følgende beskjed: «Merry Christmas».

I 1993 lanseres det globale GSM-systemet i Norge, og landet tar steget inn i den digitale tidsalderen.

Under OL i 1994 omtales arrangementet som «Mobiltelefonens OL» av tyske aviser, og mot slutten av nittitallet oppstår plutselig et marked for spesiallagde ringetoner.

I år 2000 blir det sendt 17 milliarder SMSer internasjonalt, og under nyttårsaften i 2001 sender nordmenn 2,4 millioner meldinger.

I 2002 spår Dagbladet at man i fremtiden både skal kunne ta bilder med mobiltelefonen, og attpåtil kunne sende dem til vennene sine! «MMS» er det mystiske navnet på den nye teknologien, og Ericsson T68i er første telefon som støtter konseptet.

«Kjenner vi mobilbrukerne rett, vil den også gi grobunn for mobilsjekking, kunne redde et par avstandsforhold – og være direkte livsfarlig i fylla» skrev Dagbladet (ved Link.no-kollega Snorre, faktisk).

Etter hvert som java-programmering blir mer utbredt eksploderer også markedet for ringetoner. Dette medfører at i 2003 blir ord som «Crazy Frog», «polyfoni» og «Jamba» en del av det norske vokabularet. Året etter sendes det 500 milliarder SMSer verden over …

3G

skjermbilde-2016-12-12-kl-14-40-30

I dag oppleves det nærmest som en straff de få gangene man havner på 3G-nettet, men da UMTS ble lansert i 2004 var teknologien revolusjonerende, og fartsopplevelsen ga brukerne bakoversveis.

Dette året er det Nokia 2600 som selger flest mobiler i verden, med hele 150 millioner eksemplarer.

Produsenten Toshiba lanserer i 2007 en mobil med fingeravtrykkssensor, men ingen tar noe større notis av den, men verden skal snart oppleve nok en revolusjon:

Fire år senere, 11. juli 2008 lanseres den revolusjonerende smarttelefonen «iPhone» i Norge (riktignok ett helt år etter USA) – men ingenting skal bli det samme igjen.

original-apple-iphone-1280x944

Større, trykksensitive skjermer og apper forandrer både mobildesign og måten vi bruker teknologien på. Teknologien skyter fart, og Apple lanserer ny iPhone allerede året etter, mens mange av konkurrentene fremdeles står igjen med grus i kjeften.

Google lanserer operativsystemet Android for smarttelefoner med berøringsskjerm samme år, og gir konkurrentene flere muligheter. Designmessig peker imidlertid alt i samme retning. Mer skjerm – mindre telefon:

14. november 2009 setter norske Sonja Kristiansen verdensrekord i SMS-skriving da hun taster inn følgende tekst:

«The razor-toothed piranhas of the genera Serrasalmus and Pygocentrus are the most ferocious freshwater fish in the world. In reality they seldom attack a human.»

… på rekordraske 37,28 sekunder.

 

4G

Den fjerde generasjons mobiltjenester gir oss brukere endelig litt armslag. Nå er det fullt fokus på høykapasitetstjenester som mobilt bredbånd, MMS, videotelefoni og mobiltTV med HD-kvalitet.

Dette har også resultert i overskrifter som «Nordmøring fikk sjokk-regning etter Tyrkia-ferie», men etterhvert har ting gått seg til og i dag er det helt normalt å se TV på mobilen uten bekymre seg nevneverdig for datakostnadene – heller ikke på utenlandsferie.

Selv om bransjestandarden for 4G ble satt allerede i 2008, har flere av tjenestene som er blitt markedsført som 4G i Norge i realiteten vært «3,9G».

Først i 2010 ble det såkalte LTE-tjenestene godkjent som 4G, og i 2016 er det LTE-advanced, eller 4G+ som setter standarden for bruk og hastighet. Dette er en raskere og mer stabil opplevelse, med nedlastingshastigheter opp mot rekordhøye 450 megabit per sekund.

Blant mobiltelefonene tok det noen år før konkurrentene kunne yppe seg mot Apple og deres iPhone, men fra 2011 og årene fremover lanserer både Samsung, LG, Sony og Huawei gode alternativer. Apple rykker fra igjen med fingeravtrykkssensor på sin iPhone 5S i 2013.

Mens 4G+ og høyhastighets bredbånd setter standarden i Norge i dag, ser vi allerede nå konturene av fremtidens 5G. Selv om det ikke ennå er etablert noen 5G-standard, peker mye i retning av at vi kan ta den nye teknologien i bruk rundt år 2020.

Da føles det unektelig rart å se tilbake på hva hele vår mobilkultur er tuftet på:

Siden den aller første mobiltelefontjenesten ble tatt i bruk en desemberdag i 1966, har det altså skjedd utrolig mye.

På nettstedet Telenorkulturarv, ligger hele historien om grunnlaget for det hele tilgjengelig, fra de første telegrafene og frem til 5G.

Det er rett og slett folkeopplysning.

Toppbilde: Mati Mattila / Creative Commons