5 minutter å lese

Slik kan kunstig intelligens forlenge livet ditt – i stedet for å drepe deg

(AUSTIN): Pulsbånd og smartklokker, som Fitbit og Apple Watch, er bare det første skrittet i å koble deg og dine omgivelser på nettet. De neste årene vil vi få se stadig flere «wearables», altså smart elektronikk som du bærer på kroppen eller klærne.

Hva skal vi egentlig med det? Ja visst er det motiverende, men potensialet er større enn du kanskje aner. Likevel har ennå et stykke igjen å gå. Vi kan, og skal, tenke større.

– Fitness-trackere sier hvor langt du har gått og hvor mange timer du har sovet. Men hva så? Hvordan gjør det livet ditt bedre? Vi må ta det et skritt videre, sier Kevin Plank.

Sjefen og grunnleggeren av sports-klesmerket Under Armour holdt et inspirerende innlegg under South by Southwest (SXSW)-festivalen i Austin, Texas like før påske. Han påpekte der at vi som enkeltpersoner vet sjokkerende lite om egen helse.

– Vi går til legen en gang i året og sier vi føler oss stort sett greit, vanligvis. Hvorfor vet vi ikke mer om dette?

Løsningen ligger i å koble input fra wearables og resten av tingenes internett (IoT) opp mot en hjerne i nettskyen – som bruker big data for å sette det hele i et større perspektiv, analysere funnene, og formidle dem tilbake på en god måte.

Om du fullt og helt henger med på den forrige setningen, er du langt på vei oppdatert på en av teknologiens heteste temaer i dag.

Kevin Plank. Foto: Dcavalli, CC BY-SA 3,0 via Wikimedia Commons.
Under Armour-grunnleggeren, Kevin Plank. Foto: Dcavalli, CC BY-SA 3,0 via Commons.

Med slik teknologi vil vi ikke lenger bare kunne spore søvn og hjerterytme. Vi får i stedet en smart assistent i nettskyen som advarer deg om at du er i ferd med å bli forkjølet, eller verre ting – lenge før du selv er klar over det.

Det er i prinsippet bare en forlengelse av et klassisk eksempel på bruken av big data. Nemlig tenåringsjenta som fikk tilbud på babyprodukter i posten fra Target – før hun hadde fortalt noen at hun var gravid.

Butikken hadde studert sine kunders kjøpevaner og sett at gravide blant annet handler inn mer ikke-parfymert såpe og fuktighetskrem. Basert på slike analyser kunne de gjette at jenta ventet barn, og ga henne samtidig ett og annet å forklare foreldrene.

For Under Armour sin del er målet å lage et universelt «dashboard» for din helse, i form av appen UA Record. Dette og lignende tilbud vil rette kraften i big data mot din egen kropp og helse.

Du gir nettskyen input gjennom pulsbånd, smartklokke, smarte badevekter og kostholdslogger. Når dette gjøres av millioner av mennesker, vil AI-en lære å gjenkjenne mønstre og farer, men også muligheter. Det er mye av den samme tankegangen som ligger til grunn for Apples ResearchKit.

Som Plank slo fast:

– Data er den nye oljen.

Plank snakket kanskje her om kapital, men vi kan likevel ta metaforen et skritt videre. Dersom data er oljen, består maskineriet av datasystemer som kan lære av egne erfaringer og løse problemer. Kunstig intelligens, med andre ord – eller AI som det gjerne forkortes til.

Den kan lære, for eksempel, at en viss oppførsel i pulsen din kan være et faretegn for noe som slår inn om flere måneder, noe som ellers aldri i verden ville blitt snappet opp.

I januar annonserte Under Armour et samarbeid med IBM og deres kunstige intelligens, Watson. De jobber også med HTC.

Watson er en av de ledende kunstige intelligensene i dag. Teknologien har lenge sittet på et enormt potensiale, som nå endelig i ferd med å frigjøres. Takket være nettopp big data, samt billigere, kraftigere prosessorer.

– Vi går fra vinter til vår for kunstig intelligens. Vi står overfor en kambrisk eksplosjon av muligheter, sa forfatter og medgrunnlegger av Wired, Kevin Kelly, på SXSW.

Watson lages for å utføre en av de viktigste utfordringene kunstig intelligens står overfor i dag. Nemlig å kunne hente ut- og kommunisere verdifull, brukbar informasjon fra de enorme mengdene ustrukturert data på nettet.

Så mye som 80 prosent av alt innhold er usynlig eller ubrukelig uten et slikt system til å finne det, hevder de selv.

Én ting er å finne innhold. Noe helt annet er å forstå det. AI-eksperten Kris Hammond tok opp dette på et annet SXSW-panel:

– Å kjenne igjen en katt (slik Googles bildesøk kan, red.anm.) er ingenting mot å forstå et avsnitt med tekst. Det finnes ingen AI i dag som kan se en tekst og virkelig forstå hva som foregår, sier han.

Det er derfor et høythengende mål at Watson ønsker å forstå naturlig språk i kontekst.

AI-forskeren Douglas Lenat ga et eksempel på det samme SXSW-panelet:

– Gjør du et Google-søk på «Hvem var president da John. F. Kennedy ble født» får du 1000 svar, men ikke «Woodrow Wilson» Det er en type forståelse og resonnement som Google ikke gjør i dag.

Skjermbilde 2016-03-31 kl. 09.50.02

En AI vil imidlertid kunne slå sammen flere delsøk og forstå spørsmålet. I større og større grad vil vi se kunstig intelligens som forstår, og ikke minst kan formidle, innsikter hentet fra big data.

Etter må vi også kreve at den kan forklare hvorfor den kommer frem til konklusjonene den trekker.

– En AI kan regne seg frem til at et inngrep gir deg en 84 prosent sjanse til å overleve. Men hva ligger bak det tallet? Evnen til å forklare er avgjørende for fremtidens kunstige intelligens, sier Kris Hammond.

Språk- og formidlingskunnskapene er kanskje ikke helt i mål. Men AI og big data sammen, er allerede avansert og kraftig nok til å for eksempel spore og spå helsen din. Allerede i nær fremtid se en hurtig utvikling innen apper som UA Record. Så kan du forebygge i tide når den årlige høstforkjølelsen er på vei.

Selv om det er dommedagsprofetier og andre farer forbundet med AI, kan teknologien altså definitivt gjøre oss godt, også.