5 minutter å lese

Denne bøyelige skjermen er bare begynnelsen på noe stort

Det er allerede noen år siden alle skjermer måtte være flate.

Enten det er snakk om buede flatskjerm-tver eller smart-telefoner som Samsungs edge-modeller eller «banantelefonen» LG Flex 2, er det alltid artig å se utviklingen utfordre flate sannheter.

Selv om skjermene er buede, er vi fortsatt et lite stykke unna at de er bøyelige – noe som virkelig vil kunne revolusjonere hvordan vi bruker skjermer i livene våre.

På årets MWC-messe i Barcelona fikk vi en forsmak på hva slike skjermer vil kunne gjøre, fra det britiske selskapet FlexEnable. De viste fram en prototype på en temmelig primitiv «bøyelig» skjerm (godt forankret i en stiv armbøyle), som mest av alt demonstrerte hvordan potensialet til en slik skjerm kan være.

flex_test

Det aller meste pirrende med demonstrasjonen var nemlig det Dr. Vincent Barlier i FlexEnable kunne fortelle oss om hva teknologien kan brukes til i fremtiden.

– Dette er bare en forsmak. Vi tror at fleksible skjermer kan være en av de viktigste døråpnerne for ny teknologi framover – for eksempel i mobiltelefoner, wearables og svært mange av dingsene som vil følge med «tingenes internett»-bølgen, sier Barlier til Link.no.

LCD-enheten vi fikk teste hadde riktignok ikke touch-egenskaper, lav oppløsning (130ppi) kunne ikke bøyes mer enn rundt en kaffekopp. Men allerede kan firmaet pushe oppløsninger oppe i 300-400ppi, samt implementere touch-egenskaper via et eget, fleksibelt lag utenpå skjermen.

Når det gjelder bøyeligheten har FlexEnable utviklet en transistorteknologi som strekker seg langt forbi diameteren på en kaffekopp – her ligger nemlig begrensingen i LCD-teknologien. Selve «hjernen» bak skjermen kan nemlig fint rulles rundt en blyant. Når nye og mer fleksible skjermteknologier blir mer tilgjengelig, slik som AMOLED her, kan vi altså virkelig begynne å snakke:

flex_rulling

Det fleksible «bakpanelet» fra FlexEnable kan lett masseproduseres, og ifølge Dr. Barlier vil det kunne foregå uten at det koster mer enn dagens skjermer. Panelet kan deretter brukes til en rekke forskjellige «frontpaneler», som i tillegg til mer tradisjonelle skjermer kan være sensorer for fingeravtrykk, vekttrykk eller røngtenbilder, eller paneler for alle slags smart-systemer.

– For eksempel vet vi at mange bilfabrikanter ønsker å kunne bevege seg vekk fra de flate skjermene som gjerne pryder dashboardene i dag, til fordel for mer elegante og buede skjermløsninger, sier Dr. Barlier.

Slike fleksible skjermer vil ikke bare kunne gjøre det langt lettere (og penere) å styre de etterhvert mange smarte dingsene vi skal omgi oss med, men også kunne gjøre telefoner og andre utsatte dingser nær uknuselige.

For ikke å snakke om de mange nye måtene vi kommer til å kunne bruke telefonene våre på – en tanke blant andre Nokia begynte å leke seg med allerede for flere år siden.

Selv har vi fått litt sansen for denne teknologidemoen fra et helt annet hold, nemlig den OLED-baserte ReFlex-telefonen forskerne ved Queen’s University Human Media Lab har kommet opp med. Se bare på hvordan denne lar deg bla gjennom e-bøkene dine:

Ved årets CES-messe kunne vi også se hvor langt LG hadde kommet i sitt arbeide med å skape skjermer som kan bøyes.

Om du nå tenker «hva er vitsen med det»: Forestill deg bare hvor mye lettere det kan være å få gjennomslag for innkjøpet av en 75-tommers OLED-tv i stua når skjermen kan rulles ned i tv-benken etter bruk. Her snakker vi et helt nytt WAF-nivå …

Mye av grunnen til at vi nå kan få se langt flere fleksible og holdbare skjermer, er de store fremskrittene som de siste årene er blitt gjort innen utviklingen av grafén. Det var oppdagelsen av dette materialet, som er utviklet fra grafitt, som sikret forskerne Andre Geim og Konstantin Novoselov nobelprisen i fysikk i 2010.

Les også: Hologram-skjermene kommer – og de kan bane vei for et nytt, norsk industrieventyr

Enkelt forklart er grafén et frittstående lag av karbonatomer som er flettet sammen i et sekskantmønster – se for deg en bittebittebitteliten hønsenetting. Dette materialet, som skal være det tynneste og sterkeste materialet som noensinne er laget (det er en milliondel så tykt som et menneskehår, men 200-300 ganger sterkere enn stål), er også ekstremt bøyelig. I tillegg til å kunne lede elektriske signaler langt bedre enn silisium, som dagens transistorer lages av (dette er det som på engelsk heter silicon).

Du skjønner kanskje selv hvorfor grafén omtales som et «vidundermateriale» – og hvorfor FlexEnable er ett av mange selskaper som nå jobber aktivt for å ta det i bruk. Selskapets stand på mobilmessen MWC var en del av EU-initiativet Graphene Flagship – det var også her vi fikk demonstrert hvordan materialet kan bidra til å koble hjernene våre direkte til mobilen …

Når vi altså vet at vi kan stable en million lag med grafén på bare en millimeters tykkelse, sier det seg selv at teknologien er svært attraktiv – også i mobilbransjen, der det er om å gjøre å bygge de tynneste og samtidig mest robuste enhetene. At materialet også er gjennomsiktig gjør det svært attraktivt til bruk i forskjellige typer skjermteknologier, samt en helt ny generasjon med mer kroppsnære og fleksible wearables.

Selv anslår FlexEnable at de første kommersielle produktene med bøyelige skjermer kan komme på markedet i løpet av halvannet år – allerede samarbeider de med en rekke kinesiske elektronikkselskaper for å få de første produktene opp og stå.

rulloled

Til TechRadar forteller imidlertid selskapets tekniske direktør Mike Banach at utviklingen knyttet til grafén kan ta tid fordi vi fortsatt «snakker om et materiale, og ikke en teknologi»:

– Det tar tid å bygge god teknologi fra nye materialer, og jeg tror at en videre kommersialisering av grafén vil skje etterhvert som det dukker opp flere områder som virkelig kan utnytte dette materialet unike egenskaper.

Målet er altså å kunne bruke gjennomsiktige lag av grafén til å lage fullstendig fleksible og uknuselige LCD- og OLED-skjermer – et marked selskapet anslår kan være verdt 250 milliarder kroner innen 2020.

Om du ønsker å lese mer om «vidundermaterialet» grafén, har TechRadar laget en fin introduksjon til materialet.