7 minutter å lese

Denne norske roboten skal hjelpe syke barn ut av ensomheten

– Når noen blir borte fra skolen, tar det dessverre ikke så lang tid før de blir «glemt» av sine jevnaldrende. De blir noen man snakker om, og ikke med.

Dette sier Karen Dolva, som er daglig leder for startupselskapet No Isolation.

– Bare i Norden anslår vi at det er rundt 30.000 langtidssyke barn med alle mulige diagnoser. For mange av disse er det ikke nødvendigvis behandlingen og smertene som er det verste, men følelsen av å være isolert, forteller hun.

Nettopp dét er noe Dolva og hennes kollegaer ønsker å gjøre noe med.

Ved å lage en robot. Eller, rettere sagt: Mange roboter.

avatar-dolva
Alle foto og video: Mikael Lunde

I begynnelsen ble roboten kalt TOI, kort for Thing of Internet, mens den nå bare går under kallenavnet «Avatar». Som alle som har spilt et online-spill (eller sett storfilmen ved samme navn) vet, er en avatar et slags alter ego av deg selv.

Roboten skal altså fungere som en fysisk avatar i klasserommet, slik at langtidssyke barn kan få en følelse av å være med det som skjer på skolen uten å fysisk være til stede.

– Utseendemessig er Eve fra «Wall-E» en veldig stor inspirasjon … men det er også litt Iron Man i den, røper Dolva.

Eleven som er hjemme eller på sykehus, kan styre hodet til avatarroboten opp, ned og til siden, for å få med seg det som skjer via en app. Inni selve roboten finner du blant annet et 4G-modem, som gjør at roboten kan bæres rundt omkring uten at forbindelsen mellom barna brytes.

– Dermed kan han eller hun bli med ut i friminuttet, eller være med hjem til noen etter skolen, i et bursdagsselskap og så videre, sier Dolva.

avatar-hode

Det hele begynte da Dolva møtte produktutvikler Marius Aabel for fire-fem år siden. De snakket sammen om å lage et selskap som kunne hjelpe eldre i møtet med moderne teknologi.

– Det ble imidlertid med ideen, og det tok enda et par år før vi igjen tok opp praten om å gjøre noe sammen. Da hadde jeg nemlig møtt Anne Fi Troye, forteller Dolva.

Etter at Troye mistet sin 16 år gamle datter til kreften i 2005, har hun via Corneliastiftelsen jobbet aktivt med å hjelpe andre unge med kreft – hovedsakelig ved å bistå med mobiltelefoner, laptoper og tilgang til sosiale medier.

– Anne Fi fortalte oss at isolasjon for mange var verre enn behandlingen, smerten og egentlig alt sammen. Så da begynte jeg å grave litt i hva som skjer med barn når de blir syke, sier Dolva til Link.no.

nois_kontor
No Isolation-teamet sitter tett på et lite kontor over makerspacet Bitraf i Oslo. Ved bordet sitter Marius Aabel (i rutete skjorte), Katja Leonova, Marius Vabo og Mathias Doyle.

Det var slik Dolva kom i kontakt med 15 år gamle Nora.

– Hun burde egentlig vært superhappy, som har overlevd leukemi. I stedet var hun frustrert og sint og veldig overlatt til seg selv. Hun opplevde det som om hele verden hadde gått videre i løpet av de to årene hun var i behandling, sier Dolva og legger kjapt til:

– Den satt hos oss. Der hadde vi brått et problem vi kunne ofre mye for å løse.

Fra det øyeblikket tok det Marius to dager å si opp jobben sin i oljebransjen. Nå visste de hvilken gruppe av mennesker de ville lage noe til og for.

– Det begynte som en tablet, men så fant vi ut at løsningen som tableten skal kobles mot i klasserommet var veldig mye mer spennende … og da ble roboten, avataren eller hva du vil kalle den, til.

Forrige lørdag var en stor dag for både No Isolation-teamet, og ti-årige Adrian fra Bergen.

Adrian var nemlig den aller første som fikk testet ut en avatarrobot på ordentlig: Han satt hjemme med familien i Bergen, men kunne samtidig være backstage sammen med stjernene på Spellemann-utdelingen i Oslo.

Der fikk «Adrian» henge med gutta i Madcon, samt stjerneskuddene Marcus & Martinus.

– Det var utrolig å se å hvor fundamentalt forskjellig de reagerte da de så roboten. Marcus og Martinus godtok premisset umiddelbart, uten å si et ord. De løftet opp roboten, ga den en klem og begynte å danse rundt med den, sier Dolva – som så på med skrekkblandet fryd, ettersom protoypen inneholdt mange løse deler.

– Madcon-gutta hadde derimot mye mer respekt for roboten, og behandlet den mer som et stasjonært objekt. Til gjengjeld var de helt med på ideen om at roboten må personaliseres, og tegnet en bart på den, ler hun.

Madcon forhandler leggetid for Adrian, to timer ekstra ble resultatet 🙂 TOI kan brukes til så mangt @noisolation

Posted by AnneFi Troye on 30. januar 2016

 

Nettopp slik personalisering tror Dolva vil kunne være en viktig del av å knytte identitet til gjenstanden som roboten faktisk er – nesten som signering av gipsen på en brukket arm, bare for en ny generasjon.

– Vi vet jo hvor godt det fungerer med avatarer i dataspill, det er jo ingen jeg kjenner som starter et spill uten så sitte altfor lenge og flikke på avataren sin først. Disse robotene skal personaliseres så til de grader, sier Dolva.

En som uansett var storfornøyd med både bart og godt selskap, var ti-årige Adrian i Bergen, kan vi lese i Facebook-posten hans far Børge Vikebø la ut i etterkant.

Vi vil fortelle dere om en fantastisk liten fyr vi har «møtt».TOI er en robot eller avatar om du vil. Denne kan…

Posted by Børge Vikebø on 30. januar 2016

 

Det er ikke alltid at den syke der hjemme eller på sykehuset klarer eller orker å følge med på alt som skjer i timen. Da vil det også være synlig for de som sitter i klasserommet.

– Om det ikke er noen som følger med, står roboten med senket hode. Men straks noen aktiverer appen i andre enden, vil hodet til roboten våkne til live og løfte seg, samtidig som det tennes lys både på toppen og i øynene.

Poenget er heller ikke at man skal være med hele tiden.

– Vi har tro på at fem minutter raskt kan bli til to timer. Kanskje den tiden noen snakker sammen i klasserommet eller friminuttet fører til at de avtaler å spille et Xbox-spill sammen senere på kvelden, eller kommunisere på en annen måte? Det viktigste er at ingen føler seg glemt i hverdagen, sier Dolva.

Det eneste elevene i klasserommet må huske å gjøre, er å sette roboten i ladestasjonen ved slutten av dagen. Typisk en oppgave for ordenseleven?

avatar_dolva2

Teamet i No Isolation jobber i dag ut fra mange antakelser, som at barna der hjemme foretrekker at videostrømmen kun går én vei.

– Vi har masse teorier, men vet ikke hvordan det hele vil bli i praksis. Vi er veldig, veldig spente på hvordan barna oppfatter roboten og hvilke forslag de har, sier Dolva.

Førstkommende mandag kan de få svar på mye av dette, i de første ordentlig testene. Da vil nemlig to ME-syke barn få utdelt hver sin robot.

– Fram mot sommeren vil 25 barn få teste ut hver sin robot. Dette er barn med kreft, forskjellige typer skader og kroniske sykdommer, sier Dolva.

– Vi vil at roboten skal sendes ut i verden med så blanke ark som mulig. Nå framover skal absolutt alt testes, også hvordan barna – både de syke og de friske – tar imot roboten, sier Dolva, og legger til:

– Det er jo kult å få leke med en robot, noe vi helt tydelig så på den umiddelbare responsen fra Marcus og Martinus. Men hvordan er det å ha en robot i klasserommet hver dag? Det er jo i hverdagen vi tilbringer de fleste av dagene våre, og det er forhåpentlig disse vi kan gjøre lettere å bære for mange.