Foto: John McAfee

9 minutter å lese

Dette er galskapen teknotoppene gjorde før (og etter) gjennombruddet

Mange av de som lykkes her i livet gjør det fordi de har en veldig god idé.

Men ikke bare det – det er mange med gode ideer som ikke lykkes. Det lille ekstra, som gjerne gjør at noen få virkelig lykkes, er at de våger å ta en sjanse.

Noen av de som lykkes, har i midlertid vist at de ikke bare har tatt sjanser innenfor forretningslivet – men også noen ganger også på privaten, og gjerne i ytterkanten av hva loven og vanlig adferd tilsier.

Enten du kaller dem geniale, villstyringer eller klin gærne – vi setter pris på både tingene og historiene de har gitt oss.

 

John McAfee

Du kjenner nok allerede godt til den 69 år gamle skotsk-amerikanske programmereren John McAfee allerede. Han ga nemlig navnet sitt til antivirus-programmet som i årevis godt mulig har varslet deg om ulumskheter på maskinen – eller kanskje enda oftere at du måtte oppdatere programmet og/eller betale mer for bruken?

Selv bruker ikke John McAfee antivirusprogrammet McAfee, ettersom «det er for irriterende» – men det er en annen historie.

Det vi synes er mest fascinerende i denne omgang, er måten McAfee de siste årene har vist seg fra sin aller villeste side.

Mot slutten av 2012 måtte han flykte fra sitt hjem i det mellomamerikanske landet Belize, dit han tidligere hadde slått seg ned angivelig for å slippe unna mulige søksmål i USA. Etter at den amerikanske sportsbareieren Gregory Faull ble funnet død med et kulehull i hodet på naboeiendommen, ble søkelyset ganske raskt rettet mot McAfee – de to hadde tidligere kranglet om millionærens bråkete bikkjer.

 Ifølge Financial Times var McAfee i utgangspunktet bare en «person of interest» – men etter at han unngikk politiet, blant annet ved å gjemme seg i en grøft i flere timer, og en spektakulær flukt ble han i praksis landets mest ettersøkte mann.

Flink med teknologi og sikkerhet som McAfee naturlig nok er, klarte han å flykte landet etter noen uker – mye ved hjelp av et stadig skifte av telefoner, utseende og tilholdssteder. Han bedyret hele tiden sin uskyld, og hevdet at «det korrupte» politiet i Belize – et stadig mer voldelig land – bare ønsket pengene (og kanskje også livet) hans. Landets statsminister Dean Barrow kontret på sin side med å uttale at teknogründeren er «paranoid» og «bonkers». 

Politiet i Belize hadde allerede før drapet fattet interesse for McAfee, som de mente produserte metamfetamin i laboratoriet han hadde bygget på eiendommen sin. Selv bedyrer han at det var for å forske på naturlig antibiotika.

Til den bisarre myten hører også påstandene om at han bodde sammen med flere jenter farlig nære den seksuelle lavalder, uvisst på hvilken side av grensen. Flere av disse skal til og med ha forsøkt å drepe ham. 

Like etter flukten fra Belize møtte magasinet Vice McAfee på den guatemalske siden av grensen – en posisjon som ble røpet ettersom et foto publisert av Vice inneholdt metadata med geolokasjonen der bildet var tatt. Oops!

Ikke lenge etterpå ble han arrestert av guatemalske myndigheter, som aktet å utlevere ham til Belize til tross for hans forsøk på å søke om politisk asyl. På mesterlig vis klarte han å unngå en slik utlevering, visstnok ved å late som om han fikk hjerteattakk på cella. 

I stedet ble han sendt til USA, og har siden den gang ikke blitt forsøkt utlevert til myndighetene i Belize. 

Imidlertid har McAfee i ettertid avslørt at han etter det første raidet mot eiendommen i Belize ble såpass sint på de lokale myndighetene at han infiserte store deler av landets maktelite med et virus som ga ham tilgang til svært sensitive data fra høyeste hold – noe han mener avdekket alt fra utenomekteskapelige forhold til Belizes involvering i terroristplaner mot USA.

Nå tenker du kanskje at denne historien kunne gjort seg som en helaftens spillefilm? Vel, du er ikke alene – Warner Bros. har allerede sikret seg filmrettighetene. Kanskje med «Breaking Bad»-stjernen Brian Cranston i hovedrollen?

I tillegg skriver kokainbaronen «Boston» George Jung (som ble spilt av Johnny Depp i «Blow») ifølge USA Today den offisielle McAfee-biografien «No Domain», samt at tegneserieskaper Chad Essley jobber med den grafiske biografien «The Hinterland». 

I dag jobber McAfee jevnt og trutt med nye selskaper og prosjekter innen datasikkerhet – blant annet advarte han nylig folk mot å bruke smarttelefoner. Og ennå er kanskje ikke sagaen om den elleville entreprenøren avsluttet …

 

Kim Dotcom

«Den aller mest visjonære personen i teknologiverdenen i dag, er Kim Dotcom.»

I hvert fall om man skal tro nettopp John McAfee. Og som vi har lest ovenfor er det jo forståelig om noen skulle mene at det ikke nødvendigvis er en god idé.

Kim Dotcom ble født som Kim Schmitz i den tyske byen Kiel. Til tross for kallenavn som Kimble og Kim Tim Jim Vestor, byttet han offisielt etternavnet sitt til Dotcom i 2005, til ære for Dotcom-boblen som gjorde ham til millionær.

Hvordan ble han så det? Etter å ha hacket seg gjennom 90-tallet i Tyskland, noe som blant annet førte ham i fengsel for datasvindel og -spionasje i 1994 (og igjen i 2003 for innsidehandel og underslag), stiftet han sitt eget sikkerhetsselskap – som gikk så det suste, takket være de renommerte kunnskapene hans. Deler av dette ble senere solgt, og pengene brukt til å investere i blant annet startups og nettbutikker via selskapet Kimvestor. 

I tillegg til å endelig kunne blåse penger og skryte av det (tidligere hadde han muligens bløffet om mye av sin offentlige rikdom) i den egenfinansierte dokumentaren «Kimble Goes Monaco», der han dro til nettopp Monaco med lettkledde modeller og en heftig bilpark på slep. 

 

Men det virkelige gjennombruddet, den virkelige rikdommen og aller mest trøbbel kom etter at Dotcom stiftet internettjenesten Megaupload.

Tjenesten, som gjorde det mulig for folk å lagre filer på internett, fikk etterhvert hele 180 millioner medlemmer – på et tidspunkt var Megaupload den 13. best besøkte siden på hele internett.

Som du kanskje skjønner av denne (vanvittige) låta og musikkvideoen, ble Kim Dotcom etterhvert en ganske velbeholden mann. Litt spøkefullt ble den over 130 kilo tunge og over to meter høye mannen kalt en av «verdens største teknoentreprenører» – en betegnelse som like gjerne kan henspille på den antatte milliardformuen og livsstilen som fulgte.

Men det kunne selvfølgelig ikke vare. Den amerikanske underholdningsbransjen likte dårlig at Kim Dotcom lot opptil 50.000.000 daglige Megaupload-brukere laste opp – og ikke minst ned – filer som svært ofte viste seg å være opphavsrettsbeskyttet materiale. Tilsammen mente bransjen at Megaupload hadde kostet dem minst 500 millioner dollar. 

I januar 2012 ble verden vitne til et muligens overproposjonert raid i ren Abbottabad-stil, hvor 76 væpnede politimenn og to helikoptre inntok Dotcoms standsmessige eiendom i New Zealand, der han hadde fått innvilget oppholdstillatelse.

I den juridiske jungelen som fulgte arrestasjonen av Kim Dotcom og hans medhjelpere, alt langt fra avklart. Blant annet har USA ennå ikke fått medhold i sitt krav om utlevering fra New Zealand. Den lange kampen har imidlertid kostet Dotcom dyrt – han hevder nå at han har blakket seg på advokatene sine – som til gjengjeld har stukket av fra jobben.

Det har også kona Mona Dotcom gjort – og nylig krevde hun eierskap i halvparten av alle de beslaglagte luksuseiendelene fra New Zealand-eiendommen.

Mens han avventer sin videre skjebne, har Kim Dotcom brukt mye tid på den langt mer lovlydige (men ikke perfekte) fildelingstjenesten Mega.com (som han trakk seg fra i fjor), samt musikktjenesten Baboom (som han trakk seg fra i oktober). Han spiller nok også endel dataspill – for noen år siden var han faktisk verdens beste spiller av «Modern Warfare 3». De siste årene har han også blitt svært politisk aktiv, i det newzealandske internettpartiet.

 

Her er flere andre teknologikjemper som ikke bare har rent mel i posen:

 

Bill Gates

billgates
Foto: Albuquerque-politiet

Microsoft-gründer Bill Gates satt ikke bare foran dataskjermen da han var yngre – han likte også å sitte i førersetet på de raske bilene han etterhvert fikk råd til da bedriften hans begynte å blomstre.

5. april 1975 ble da 19 år gamle Gates arrestert for å kjøre for fort i sin lyseblå Porsche 911 Turbo. Visstnok hadde Gates allerede da tjukk nok lommebok til at han kunne bla opp nok kontanter til at han slapp å sitte inne.

Interessant nok har arrestasjonsbildet av Gates fulgt Microsofts programvare siden – du kan kanskje kjenne igjen utsnittet i blant annet Microsoft Outlook?

bill-gates-outlook
Montasje: Ars Technica

 

Julian Assange

assange
Dette er profilbildet Assange brukte da han en liten stund var aktiv på nettdating-tjenesten OKCupid.

Det er neppe noe hemmelighet at Wikileaks-gründer og nettaktivist Julian Assange er ettersøkt av myndigheter rundt om i verden – i lang tid har han gjemt seg i Ecuadors ambassade i London.

Assange begynte tidlig sin karriere som hacker under kallenavnet Mendax i Australia, og snuste på serverne til blant andre Nasa, Pentagon og Citibank. Han ble stilt for retten og dømt for hackingen på midten av 90-tallet.

Mer alvorlig er nok statusen Assange har som mistenkt for seksualforbrytelser mot to kvinner i Sverige under et besøk i landet i 2010, påstander han selv blånekter for. I tillegg puster selvfølgelig amerikanske myndigheter dypt ned i nakken hans – de er ikke spesielt glade for hans delaktighet i spredningen av statshemmeligheter via Wikileaks.

 

Steve Jobs

Foto: Matthew Yohe /  CC BY-SA 3.0
Foto: Matthew Yohe / CC BY-SA 3.0

La oss bare sitere nå avdøde Apple-gründer Steve Jobs på dette selv:

«Taking LSD was a profound experience, one of the most important things in my life. LSD shows you that there’s another side to the coin, and you can’t remember it when it wears off, but you know it. It reinforced my sense of what was important – creating great things instead of making money, putting things back into the stream of history and of human consciousness as much as I could. 

Jobs så seg nødt til å være åpen om rusbruken da han ble sikkerhetsklarert på topp hemmelig-nivå av amerikanske myndigheter. Under intervjuene til klareringen beskrev Jobs ifølge Wired hvordan han hadde prøvd LSD 10-15 ganger mellom 1972 og 1974. I tillegg røykte han marijuana (og spiste det i brownies) med venner «en til to ganger i uka», samt prøvde hasj ved et par anledninger – men aldri etter 1977.

jobs-lsd

Jobs lettet også på sløret om at han hadde blitt arrestert en gang i 1975, for å ikke ha betalt en fartsbot.