2 minutter å lese

Drømmer androider om elektriske sauer – eller om Erna Solberg?

Tidligere i sommer ga Google oss et innblikk i en helt ny verden. I en bloggpost som har gått sin seiersgang på nettet, viste de hva som foregår inne i «hjernen» på en kunstig intelligens. Noe som viste seg å være et virkelig marerittaktig sted.

De har senere frigjort koden som er ansvarlig for de surrealistiske, datagenererte bildene. Vi skal forklare det hele om et øyeblikk – først må vi bare vise hva som skjedde da vi fôret et bilde fra statsminister Erna Solbergs instagram inn i systemet:

erna

Den mareritt-aktige hunden på skulderen hennes var en gang en pingvin. Og vi blir virkelig mer og mer svimle jo mer vi stirrer på den.

Heldigvis har ikke algoritmen drømt om Aksel Hennie som hund …

hennie2

… men hva skjer med øynene hans – og valpe-papegøyen (valpegøyen?) i bakgrunnen?

Bildene er ikke laget av en kunstner som har fått i seg noe ulovlig, men av bildeprosesseringsverktøyet til Google. Det samme programmet de bruker i sitt bildesøk, laget for å gjenkjenne bilder.

Og det har valper og øyne på hjernen.

Systemet er laget med såkalte nevrale nettverk, en form for kunstig intelligens som er laget for å etterligne menneskehjernen (klikk her for en kjapp forklaring av hva det innebærer). 

10-30 kunstige nevroner legges her lagvis, der første lag ser etter kanter og omriss, andre kan lete etter overordnede mønstre, og så videre – helt til maskinen forstår at «dette er en bil». Det er mulig fordi den er «trent opp» med millioner av bilbilder. Jo flere bilder som inneholder et hjul, et vindu eller en frontlykt, jo tyngre veier akkurat disse elementene i algoritmen som leter etter biler. 

Tech-trollmennene hos Google så at dette fungerte, men ønsket å se det fra maskinens perspektiv. De ba den kunstige intelligensen om ikke bare å lese, men selv visualisere det den ser. De lot den frigjøre fantasien, med bare en enkelt instruks: Hva enn du ser, gi oss mer av det.

Så hvorfor akkurat hunder? Fordi akkurat det nettverket som er brukt, er trent opp til å se dem, og til og med skille mellom ulike hunderaser. Rammeverket er kalt BVLC GoogleLeNet, og du kan lese om det her (via Washington Post). 

Du kan finne verktøyet selv ved å følge denne linken. Bare husk at hvis du gir feriebildene dine til maskinen, vil du aldri kunne se dem på samme måte igjen …