4 minutter å lese

Ekspertene spår: Slik blir samfunnet vårt i 2045

Du har kanskje hørt uttrykket eksponentiell vekst uten å helt forstå hva det dreier seg om?

Enkelt fortalt så betyr det at en viss størrelse øker med en fast prosent over like store tidsrom. Dette i motsetning til lineær vekst, der størrelsen øker jevnt.

Kanskje sier det deg ikke så mye fortsatt. La oss da eksemplifisere med noe helt konkret. Om du tar 30 lineære skritt, kommer du kanskje rundt 20-30 meter lenger bort fra der du sto.

Om du derimot kunne ta 30 eksponentielle skritt, der avstanden blir doblet for hver skritt, ville du endt opp … på månen.

Det er slik vekst som for eksempel gjør at bakteriekulturer kan vokse så raskt, ettersom de formerer seg ved deling. Gitt at en slik deling skjer én gang i timen, vil én bakterie bli til åtte millioner bakterier i løpet av bare ett døgn. Som alltid med eksponetiell vekst starter det hele forsiktig, før vekstkurven brått skyter fart oppover.

Med disse eksemplene i bakhodet, skjønner du kanskje nå hvor drøy Moore’s lov egentlig er. Denne uvitenskapelige loven, laget av Intel-gründer Gordon Moore for 50 år siden, sier at antallet transistorer på et gitt areal – for eksempel i en mikroprosessor – dobles annethvert år.

Grovt regnet kan man da også si at datakraften dobles annethvert år, noe den også har gjort på de 50 årene siden loven ble formulert. Den gang var det gjerne vanlig med alt fra 10 til 60 transistorer på en brikke, mens du på hovedchipen til for eksempel Xbox One nå finner fem milliarder transistorer.

Til venstre en sovjetisk MIR-chip fra 60-tallet. Til høyre er hovedchipen i Xbox One.
Til venstre en sovjetisk MIR-chip fra 60-tallet. Til høyre er hovedchipen i Xbox One.

Det sier selv at en slik teknologisk vekst har mye å si for samfunnet rundt oss, på godt og vondt. For eksempel frykter Tesla-gründer Elon Musk at det ikke tar mange år før datamaskinene, gitt teknologiens eksponensielle vekst, har tatt igjen den menneskelige intelligens.

Derfor er han en av flere som blar nå bladd opp én milliard dollar for å forsøksvis begrense fremveksten av «ond» kunstig intelligens, som potensielt kan utgjøre en reell trussel mot menneskeheten.

Ettersom den menneskelige hjernen fra naturen av er programmert til å tenke på lineært vis, kan det være vanskelig å forestille seg hvordan verden ser ut om 30 år (om den i det hele tatt eksisterer, da).

term

Hjernene våre strekker rett og slett ikke til for å forstå alt hva fremtiden kan bringe – men heldigvis er det lov å fantasere. Noen har til og med forutsetninger for å fantasere litt mer treffsikkert enn andre, for eksempel forskerne i amerikanske DARPA som nå gjort et forsøk på å forestille seg verdenen i 2045.

DARPA står for The Defense Advanced Research Projects Agency, og er altså forskningsgrenen innen det amerikanske forsvaret – vi har tidligere skrevet om hvordan de sponser utviklingen av «avanserte» roboter.

Dette er også organisasjonen vi også kan takke for relativt kjekke ting som internett (opprinnelig kalt ARPANET) og GPS-systemet, så det er trygt å anta at de ikke bare prater tøv.

I en rekke videoer kalt «Forward to the Future», snakker tre DARPA-forskere om hvordan de tror vi lever om 30 år.

For eksempel tror nevroforsker Justin Sanchez, som leder DARPAs bioteknologiavdeling, at vi på den tiden kommer til å styre det meste rundt oss bare ved hjelp av tankene.

– Forestill deg en verden der du bare kan bruke tankene dine for å kontrollere miljøet rundt deg. Forestill deg at du for eksempel kan styre deler av hjemmet ditt bare ved hjelp av hjernesignaler, eller kommunisere med venner og familie bare ved å bruke nevral aktivitet fra hjernen din, sier Sanchez i videoen.

Ifølge forskeren jobber «tilfeldigvis» DARPA nå med teknologi som kan gjøre dette mulig. Allerede har vi fått se eksempler på teknologien i bruk, som et hjerneimplantat som kan styre en protese-arm.

Geolog Stefanie Tompkins, som leder DARPAs avdeling for forsvarsvitenskap, mener på sin side at vi vil være i stand til å bygge ting som er ufattelig sterke – men også veldig lette. Hva med for eksempel en skyskraper som bruker materialer som er like sterkt som betong, men like lett som karbonfiber?

Enda mer spennende er kanskje spådommene til tidligere astronaut og romfartsingeniør Pam Melroy, som leder DARPAs avdeling for «taktisk teknologi»:

– Jeg tror at vi i 2045 kommer til å ha et helt annet forhold til maskinene rundt oss, sier Melroy – som tror at kommunikasjonen med slike maskiner ikke lenger vil foregå med tastaturer og enkle stemmestyringssystemer, men med mer intelligent kommunikasjon.

Også antivirusfirmaet Kaspersky Lab har forsøkt å spå om verden i 2045. Litt overraskende er det kanskje at de tipper at vi ikke har datamaskiner om 30 år … men overraskelsen snur brått når de forklarer at det naturligvis er fordi datakraften er innebygget i alt vi har rundt oss (inkludert oss selv, blant annet i form av hyperintelligens).

Litt spennende er også spådommen om teknofobi, der enkelte grupper av mennesker vil ha fjernet seg helt fra det digitale samfunn.

infographic

Selv tør vi knapt tippe på hvordan verdenen blir selv om ti eller tjue år … ettersom sjansen er stor for at noen da googler tenker seg tilbake til den eventuelle spådommen og ler hånende over hvor naive vi en gang var.

Tja, hmm. Les mer om denne spådommen hos DN.no.
Tja, hmm. Les mer om denne spådommen hos DN.no.