4 minutter å lese

En robot gikk inn i en bar … og ingen lo. Kan en AI være morsom?

Du kan si mye rart om Siri på iPhone, men én ting er sikkert: Hun scorer bedre på ærlighet enn hun gjør på humor.

siri_vits

Spør man henne igjen, svarer hun: «Jeg kan ikke så mange gode vitser … Ingen, faktisk».

Om Siri imidlertid hadde slått til med en vits, kan du banne på at den hadde vært skrevet av mennesker. Denne implisitte vitsen, for eksempel, MÅ ha fått noen av Apples programmerere til å fnise mens de la den inn:

siri_porno

Uansett hvor imponerte vi måtte være av de stadig mer fantastiske tingene datamaskiner med kunstig intelligens klarer å oppnå – enten det er i form av selvkjørende biler eller mer avanserte mobiltelefoner – er det én ting disse robotene suger til: Å være morsomme.

At roboter og kunstig intelligens kan være ufrivillige morsomme, har vi etterhvert fått mange gode eksempler på. Et av de siste eksemplene fikk vi da den skotske serieskaperen Andy Pandy satte opp et nevralt nettverk, og fôret det med manusene til alle episodene av «Friends» som noen sinne er blitt laget.

Etter at den kunstige intelligensen hadde fått tygge litt på serien, fikk den så i oppgave å lage en helt ny «Friends»-episode basert på det den hadde lært.

Det gikk … sånn passe. Hadde disse episodene blitt spilt inn til TV, hadde det utvilsomt vært morsomt å se på – rett og slett fordi det er hinsides sprøtt. Som Nymag.com skriver: Resultatet er faktisk morsommere enn originalshowet.

friends

Men det er langt fra det å le av resultatet, til å kunne kalle opphavsmaskinen genuint morsom.

Andy Pandy er forøvrig ikke den første som har fått datamaskiner til å skrive «Friends» – Tom Armitage gjorde det samme da han i 2014 lagde «The Infinite Friends Machine», som kunne spytte ut nye «Friends»-episoder herfra og inn i evigheten.

Han kjørte like godt resultatet inn i en CGI-generator også, for å se hvordan resultatet ble «i levende live».

Ikke så veldig mye å rope hurra for, akkurat (legg forøvrig også merke til hvor mye mindre «morsomme» slike situasjonskomedier blir uten «latter på boks»).

Mens vi venter på at en Tore Ryen-datamaskin gir oss mer «Mot i brøstet», følger vi spent med på hvordan folk med mer mellom ørene enn Nils Svendsen gjør smarte ting for å få datamaskinene til å virkelig forstå seg på humor.

Det er ingen enkel oppgave, når vi samtidig vet at det selv for enkelte mennesker kan være vanskelig å forstå hva det er som gjør en situasjon eller vits morsom – en mekanisme psykologene ennå ikke har forstått fullt ut.

dor

Men det stopper ikke Viginia Tech-forsker Arjun Chandrasekaran med flere, som ifølge MIT Techonology Review nå har gjort et gjennombrudd innen maskinlæring av humor.

I lengre tid har forskerne presentert 6400 bilder av forskjellige situasjoner (halvparten av dem «morsomme») for en datamaskin, og skal endelig ha klart å skape en algoritme som kan kjenne igjen – og gjenskape! – «morsomme situasjoner».

Ifølge forskerne klarer den kunstige intelligensen nå å påvise hvilke av scenene som fortjener en latter, og hvilke som ikke gjør det – selv når den ikke er kjent med de sosiale settingene i situasjonene den blir presentert.

humor

Det høres ganske utrolig ut, spesielt når vi selv vet hvor tynn grensen er mellom tilgivelig skadefrohet og oppriktig tragedie. Særlig i situasjoner som kan oppfattes svært subjektivt basert på nettopp sosiale settinger (og generell medmenneskelighet).

Et par forskere ved Carnegie Mellon University har på sin tide jobbet med å lære opp en datamaskin til å kunne gjenkjenne og forstå sarkasme på Twitter – et sted der denslags finnes i overflod.

De har ifølge Engadget kommet fram til at nøkkelen til dette ligger i en forståelse av kontekst. Som de selv skriver: «Forholdet mellom den som skriver og den som leser en tweet er sentralt i forståelsen av fenomenet sarkasme.»

Forskernes «sarkasme-detektor» nådde et nøyaktighetsnivå på hele 85 prosent når datamaskinen fikk analysere tidligere tweets tilhørende avsenderkontoen – i motsetning til de 75 prosentene den oppnådde ved bare å se på en enkelt-tweet isolert sett.

Hvorfor trenger man å lære opp en datamaskin til å forstå sarkasme på sosiale medier, spør du? Vel, når vi vet at slike som Secret Service er veldig interesserte i teknologien, gir det kanskje litt mer mening. Hver dag går myndighetene gjennom enorme datamengder på nettet, og mye av det som umiddelbart kan framstå som trusler kan potensielt da avfeies som «humor» av en eventuell grovsorteringsdatamaskin.

Veien fram til vi har et slikt velsmurt Orwell-samfunn er nok likevel lang, spesielt når man ser hvor lite menneskelige «etteretningseksperter» evner å fange opp (forsøk på) humor på nettopp Twitter.

Forskere ved universitetet i Aberdeen har på sin side gitt opp datahumor-prosjektet STANDUP (System To Augment Non-speakers’ Dialogue Using Puns), som skulle bruke datagenererte ordspill for å gi barn med lærevansker en bedre forståelse for ord. Resultatet var nemlig, som Yahoo Tech beskriver det, «truly frightening».

gotjoke_31_8_06

Så får vi se, da, om den gamle sannheten fortsatt gjelder den dagen robotene har tatt over jorda:

«Den som ler sist, ler best».