Alle foto: Monohm

2 minutter å lese

Er det en smartklokke? En mobil? Eller bare en veldig kul dings?

En av de tøffeste dingsene vi fikk se på mobilmessen WMC 2015 i Barcelona nylig, vet vi ikke helt hvor vi skal plassere i dingsenes verden. Smart-lommeur, kanskje?

Men én ting er sikkert: Runcible er i hvert fall en dings vi fryktelig gjerne kunne tenkt oss å plassere i lomma.

MYHO4078

Selskapet bak Runcible, Monohm, har som formål å designe og bygge det de selv kaller «new necessities», en rekke produkter som «grasiøst kombinerer form, funksjon og teknologi på en måte som gir deg et mer sivilisert forhold til ditt digitale liv.»

Og først ut er altså denne runde snodigheten, som ifølge Monohm legger seg fint inn i det vidåpne rommet mellom smarttelefon og wearables. Runcible er sterkt inspirert av gjenstander som lommeur og kompass, og er ment å ligge godt i hånda – og i lomma.

I motsetning til mange andre dingser vi bærer med oss, vil den heller aldri pipe, kime eller forstyrre deg på annet vis. Tanken er at du skal få ha oppmerksomheten din der du ønsker å ha den – på verden og menneskene rundt deg – og så heller trekke fram Runcible-dingsen når du ønsker å sjekke om noe har skjedd i ditt digitale liv.

MYHO4142

Selve teknologien som ligger under panseret (du kan enkelt bytte bakdelen) drives av Firefox OS, og støtter blant annet 4G (LTE), WiFi og Bluetooth – det er altså ingenting i veien for at Runcible kan gjøre mye av jobben du i dag trenger en smarttelefon til, inkludert å ringe og sende meldinger.

Hvordan det vil fungere i praksis, gjenstår imidlertid å se. Her er en videodemonstrasjon fra Verge, der vi kan skimte noen av de tenkte funksjonene – som at du kan zoome inn kameraet ved å vri på «uret»:

Planlagt lansering for Runcible er rundt juletider, og den vil da koste rundt 6000 kroner – det er allerede mulig å forhåndsbestille.

Navnet på dingsen er forøvrig ganske passende: Det engelske tulleordet ‘runcible‘ ble oppfunnet av den britiske kunstneren og poeten Edward Lear på midten av 1800-tallet. Lear, som var kjent for sine tøysevers, la visstnok spesielt elsk på ordet på grunn av ordlyden – og da var det ikke så farlig at det ikke betød noe som helst.

Senere har ordet dukket opp i alt fra «Doctor Who» til Paul McCartney-tekster – og nå altså på denne dingsen, som det gjenstår å se om faktisk har livets rett.

Vi så for eksempel ikke så veldig mye mer til denne retningen Nokia prøvde seg på i sin tid?

7600