Foto: Lucasfilm / 20th Century Fox

3 minutter å lese

Fingrene unna prinsesse Leia! Nå kan vi snart ta og føle på hologrammer

«Seeing is believing», heter det på engelsk.

Men de færreste trodde nok at den legendariske – og forlengst døde – rapperen Tupac Shakur hadde gjenoppstått fra de døde da han holdt en konsert under Coachella-festivalen i 2012.

På scenen sto verken en gjenganger eller spøkelse, men et fiffig hologram av Tupac. Strengt tatt var det heller ikke et hologram, men en «simpel» optisk illusjon. Ikke ulikt metodene de store tryllekunstnerene brukte for å trollbinde publikum i forrige årtusen.

Et hologram, slik vi alle husker for eksempel fra prinsesse Leia-scenen i «Star Wars», er en slags avansert form for 3d-fotografi, tatt ved hjelp av holografi (fra gresk, der ‘holo’ betyr ‘hel’ og ‘graphos’ betyr ‘skreven’ eller ‘budskap’). Et hologram er derfor per definisjon tredimensjonal, og kan dermed beskues fra alle vinkler som et virkelig objekt.

Det finnes riktignok noen få eksempler på at hologrammer er blitt brukt i dagliglivet, som da CNN (som ofte får ganske velpubliserte raptuser knyttet til ny teknologi) bestemte seg for å teste ut hologram-korrespondenter live i studio for noen år siden:

I et nyere eksempel på slik virtuell tilstedeværelse, finner vi Indias nåværende statsminister Narendra Modi. Han fikk et forsprang over sine motkandidater i det indiske valget tidligere i år da han klarte å snakke til velgerne på titalls steder rundt om i landet – samtidig.

Ved å ta i bruk holografiske effekter (heller ikke her var det snakk om et ekte hologram) kunne Modi kringkaste sine taler til mobile valgstander på gata rundt om i India. På den måten fikk han – til tross for å befinne seg hundrevis av kilometer unna – en nærhet til velgerne han ellers ikke ville oppnådd.

At tilskuerne også kunne stå få meter unna «hologram-kandidaten» mens han snakket utgjorde også en forskjell, ettersom tilsvarende «virkelige» valgtaler som regel krever store avstander mellom den som prater og de som hører på.

Hologramteknologi kan, etterhvert som den utvikles videre, brukes til en lang rekke ting – alt fra markedsføring til avanserte medisinske undersøkelser er tenkelige områder der et hologram kan komme til nytte.

Men hva om de indiske velgerne ikke bare kunne stått nærme statsministerkandidaten – men også «tatt» på «ham»? For å vende tilbake til det innledende engelske uttrykket: Er det ikke bedre å utvide det til «feeling is believing»?

Nettopp det mener en gruppe forskere ved universitetet i Bristol, som de siste årene har jobbet med en ny teknikk som benytter seg av projisert ultralyd som kan skape flytende 3D-gjentander som både kan sees – og føles! – der de svever i lufta.

Når du beveger hånda på eller gjennom de svevende gjenstandene, vil du få en haptisk tilbakemelding – altså at du kjenner gjenstanden som om den var der, takket være luftstrømningene.

For at gjenstandene skal bli synlige, blir den manipulerte luften kjørt gjennom et tynt lag med olje, som en lampe deretter lyser opp. Ifølge Gizmag mener forskerne at systemet kan lage nøyaktige og gjenkjennelige hologrammer som matcher gjenstandene som er scannet inn.

– Uten haptikk, er det som en drøm der du ikke kan føle omgivelsene. Du kan bare se på ting, uten noe feedback, sier VR-utvikler Sébastien Kuntz ved I’m in VR til New Scientist.

– I fremtiden kan folk føle hologrammer av gjenstander som ellers ikke kan tas på, for eksempel ved å kjenne forskjellen på materialer i en CT-scan, eller å forstå formen på gjenstander i et museum, sier forsker Ben Long ved universitetet i Bristol.

Selv om det ikke nevnes eksplisitt, ser vi imidlertid for oss andre bruksområder der følbare hologrammer kan være en attraktiv greie. Som en kommentator på Gizmag skriver:

– Dette er teknologi du kommer til å se brukt i onlinesex før du ser det i et sykehus. Sexindustrien har mer motivasjon og større budsjetter.

Forøvrig er ikke forskerne i Bristol først ute med tanker om slike haptiske hologrammer – også japanske forskere har syslet med tanken en god stund.