6 minutter å lese

Ta den digitale praten med barna

Her er en vekker: De som nå i høst begynner på ungdomsskolen er yngre enn Facebook.

Der de fleste foreldre vil huske en tid uten internett, er barna dermed vokst opp i en verden der ikke bare nettet, men også sosiale medier, er den reneste selvfølge.

– Vi ser veldig tydelig den digitale generasjonskløfta i dag. Vi ønsker å være med på å lukke den, sier Ellen Havåg Bjørlo.

Hun er samfunnsansvarrådgiver i Telenor, og prosjektleder for Den digitale foreldreskolen og Norges største skoleturné mot nettmobbing, Bruk Hue.

– Telenor har hatt et mangeårig engasjement for de yngste kundene i vårt nett, som jo er barn. Men de utfordringene vi ser at barna står overfor på nett, kan ikke løses uten at foreldrene er involvert. Derfor har vi laget en egen digital foreldreskole, sier hun til Link.no.

Ellen Havåg Bjørlo. Foto: Telenor

Når barna begir seg ut i et digitalt liv som foreldrene kanskje verken ser eller forstår, reiser det seg en masse spørsmål og utfordringer. Her har vi derfor noen tips til dere foreldre med barn på sosiale medier.

Når bør du la barnet begynne å bruke sosiale medier?

– Vi har ikke noe offisielt råd om alder, det er opp til foreldrene. Men vi lanserte akkurat Mobillappen, en leken øvelse laget for at barn kan lære mer om mobilbruk og bevisstgjøres på å ta smarte valg – enten de allerede har eller ønsker seg egen mobil, sier Bjørlo og fortsetter:

– Da kan foreldre og barn kan sette seg ned sammen og snakke om og utforske dilemmaer, blant annet aldersgrenser for ulike sosiale medier, sier Ellen Havåg Bjørlo.

• Mobillappen kan dere ta her

selfie_tre
Eksempel på et spørsmål som må besvares når barna tar mobillappen.

– Mobiltelefonen åpner opp for fantastiske muligheter til kommunikasjon, underholdning og læring. Dessverre kan mobilbruk også by på noen utfordringer, og det er viktig med god informasjon og at man som bruker bevisstgjøres på rettigheter og forpliktelser, og på gode valg for å ta vare på seg selv og andre. Det gjelder spesielt opplevelser med nettmobbing, svindel og tilnærminger fra andre som ikke vil barnets vel, sier Kjellaug Tønnesen i Barnevakten, som nylig ble intervjuet i Aftenposten.

Faktum er at norske barn bruker nettet mer, og mer ukontrollert, enn i andre land, ifølge studien EU Kids Online. Telenors egen Foreldreundersøkelse bekrefter at foreldre lar barna få være på sosiale medier.

– Vår undersøkelse viser at den største bekymringen foreldre har for barna på nett er at barna er for unge når de begynner med sosiale medier. Samtidig er det bare én av ti som sier nei når barnet spør om lov. Dette er et paradoks, sier Ellen Havåg Bjørlo.

Les også: Et liv uten internett? Vi snakker med forfatter Eirik Newth

De fleste mener at barnet lærer av det, men på den annen side utsettes de også for risiko. Medietilsynet minner om at mange sosiale medier har en bestemt nedre aldersgrense og at yngre barn må lyve om alderen for å få innpass, noe som igjen betyr at de vil bli behandlet som om de var eldre enn de egentlig er.

Dette er dermed en vurdering som foreldrene må ta. Men ikke minst er det viktig å ha god dialog med barnet.

Hva bør dere snakke om først?

– Vi vet at norske barn, sammen med svenske, er de mest digitalt kompetente i verden. Men dessverre er også våre barn de som mobber mest. Gjennom Bruk hue-kampanjen har vi prøvd å bekjempe digital mobbing, men det er noe som dessverre fortsatt øker, sier Bjørlo.

Hva som kan oppleves som mobbing er et av temaene en bør ta opp med barna. Mobbingen kan også være passiv.

– Det å holdes utenfor på sosiale medier oppleves også som mobbing, ifølge en undersøkelse fra Medietilsynet. Barn kan oppleve det like sterkt å ikke bli tagget i et bilde der alle andre blir tagget, som å være den som ikke blir invitert i en barnebursdag. Dette er kanskje litt vanskelig for oss voksne å forstå.

Et annet prinsipp som også må gjelde i det digitale liv, er å ikke snakke med fremmede – selv om de lokker med gaver, komplimenter og vennskap. Det er enda skumlere på nettet, der en enkelt kan gi seg ut for å være enn annen enn i virkeligheten.

Både barn og foreldre må bli mer obs på såkalt «grooming». Begrepet brukes om overgripere som bygger opp et tillitsforhold med barnet på nett for deretter å utnytte dem, for eksempel seksuelt.

– Kripos bekrefter at foreldre er naive med hensyn til grooming, og at barna kan sitte og chatte med overgripere uten at de er klar over det, sier sier Bjørlo.

Lignende press kan også komme fra mye nærmere hold.

– Mange jenter sier de opplever press for å dele nakenbilder med gutta i klassen. Å «si nei til nudes» er en del av samtalen en kan ha med sine barn. Men dette gjelder ikke bare jenter, ingen skal ikke føle seg tvunget til å gjøre noe digitalt som de ikke ville blitt med på i det virkelige liv.

Hva som er greit å skrive eller dele, og med hvem, er ting dere bør snakke om, og sette tydelige grenser. Det innebærer også for eksempel at barna må lære å spørre om lov før de legger ut bilder av andre.

Du finner flere råd om dette hos Medietilsynet. Les også Kripos’ beste råd for å beskytte barna mot overgripere på nett.

I hvilken grad bør du blande deg inn i barnas liv på nettet?

– Vi er av den oppfatning at barn har rett til privatliv på linje med alle andre, så personvernet må stå sterkt. Vår holdning er at det beste er å ha en god og tett dialog med barnet. Vi tror ikke det å overvåke eller ta fra barnet nettet eller mobilen er riktig vei å gå, sier Bjørlo.

– Det kan i verste konsekvens føre til mobbing, legger hun til.

Les også: Når sjefen er på Snapchat: Slik unngår du de pinlige øyeblikkene

De yngste kan synes det er trygt å ha mamma og pappa som venner på Facebook, men plutselig kommer barna i en alder der mange synes det er utrolig teit, forteller hun. Se denne filmen for å få barnas eget syn på hvor mye foreldreinvolvering de ønsker:

Uansett, nå som mange foreldre har kommet seg på Facebook og YouTube, har de unge gått videre til Snapchat og Instagram. Og er de på Facebook, har de gjerne to profiler:

– Mange har én profil der de deler fine bilder for tanter og onkler, og en annen for vennene sine. Mange unge virker å bli mer og mer bevisste på redaktørrollen i sitt eget liv, sier Bjørlo.

Flere videoer der de deler erfaringene sine med egne ord, finner du på Den digitale foreldreskolen