8 minutter å lese

Historiens ti største teknotabber

Du vet den store, røde knappen som det står «IKKE TRYKK» på?

Gjennom årene er det mange som har trykket på nettopp den knappen.

Ikke bokstavelig, og ikke alltid med vilje – men utfallet av disse tabbene som involverer teknologi har tidvis vært katastrofale og/eller svært dyre for dem det gjaldt.

Andre ganger er konsekvensene blitt avverget i siste liten. Heldigvis, ettersom vi i noen av de mest graverende tilfellene ikke hadde vært her ellers.

Her er ti av historiens største teknotabber:

 

En datachip til noen få kroner startet nesten atomkrig

Klokka to på natta den 3. juni 1980 satt en Air Force-ansatt på seinskiftet ved NORAD-anlegget i Washington D.C. da han brått oppdaget at skjermen som vanligvis viste den betryggende beskjeden «0 Incoming Missiles» oppdaterte seg til «2 Incoming Missiles».

Aiai, tenkte han sikkert – før han garantert ble hakket mer stressa idet skjermen viste «220 Incoming Missiles» like etter.

Det var nok til å vekke hele det amerikanske forsvaret opp fra nattesøvnen, og ganske snart var de amerikanske B-52-flyene med atomlast klare til å lette for hevntokt.

Heldigvis tok det ikke mange minuttene før det ble klart at ingen av missilene dukket opp på vanlig radar, og motangrepet ble avverget. Noen dager senere ble det avslørt at feilen skyldtes en liten datachip til 46 cent, som åpenbart hadde problemer med å skille tallene ‘0’ og ‘2’.

 

Takket nei til iPod

Kanskje ikke like katastrofalt som en potensiell atomkrig, men den med sivile delen av teknologiverdenen har også en god mengde tabber å by på.

Blant en av de aller største i «klaske hånda mot pannen»-kategorien er da RealNetworks (de som står for medieprogrammet RealPlayer) takket nei til ideen om en liten, bærbar mediespiller med tilhørende digital musikkbutikk som den uavhengige konsulenten Tony Fadell presenterte for dem.

Fadell gikk så videre til Apple, som takket pent ja til det som skulle bli iPod.

Resten er historie – en historie som RealNetworks neppe fryder seg like mye over i dag som den nå søkkrike Fadell gjør (han har siden tjent milliarder på å finne opp røykvarsleren på nytt – med vekslende hell).


Da Yahoo takket nei til Google

En gang i tiden var Yahoo den store kjempen på nettet, tro det eller ei. Så store var de, at Google-grunnleggerne flere ganger oppsøkte dem i håp om å bli kjøpt opp. Prislappen var i starten bare på noen millioner dollar, men steg etterhvert til tre milliarder dollar.

Yahoo trodde imidlertid ikke at søk på nettet ville bli noe særlig stort, og viste Google døra.

Auda – en lekse man skulle tro at Yahoo ville lære noe av …

 

Da Yahoo takket nei til Facebook

… men neida: Da Google noen år senere kjøpte YouTube for 1,65 milliarder dollar (i akskjer), følte Yahoo at de også måtte skaffe seg et «Web 2.0»-selskap – noe de var på god vei til å skaffe seg med Facebook.

Faktisk var Yahoo og Mark Zuckerberg enige om en oppkjøpspris på én milliard dollar, men av en eller annen grunn ble det ikke noe av avtalen. Visstnok ville Zuckerberg ha litt mer penger, men Yahoos toppsjef Terry Semel mente at selskapet ikke var verdt mer. Man kan vel trygt si at Zuckerberg kom best ut av det.

 

Satelitten som ble borte grunnet målekluss

Hørt historien om da NASA skulle bygge en satelitt sammen med Lockheed Martin, og de glemte å avtale om de skulle bruke meter eller tommer som måleenhet?

Vel, det er en historie de involverte sikkert skulle ønske de hadde hørt før de sendte en satelitt verdt 125 millioner dollar ut i verdensrommet, bare for å bli borte.

Man skulle tro at rakettforskere var smarte nok til ikke bruke forskjellige målesystemer når de utviklet satelittens navigasjonssystemer, men nei.

 


Dataspillet som var litt for realistisk

Du har kanskje sett den klassiske 80-tallsfilmen «WarGames», der det tilsynelatende ufarlige dataspillet «Global Thermonuclear War» nesten startet tredje verdenskrig?

Det ikke alle vet, er at historien ikke er så langt unna virkeligheten.

Klokka ni på morgenen den 9. november 1979 var det en Air Force-offiser som muligens kjedet seg en smule på jobb. Han satte seg ned ved en datamaskin og fyrte opp et treningsprogram som skulle simulere hva som skjedde om Sovjetunionen avfyrte 1000 samtidige atomraketter mot USA.

Moroa varte imidlertid ikke så lenge, ettersom datamaskinen av uforklarlige grunner foret informasjonen videre til NORADs hovedkontrollrom som sanntidsinformasjon om nasjonens sikkerhet.

Resultatet var at NORADs datamaskiner varslet Pentagon om at sovjetiske missiler snart ville pepre hele USA med atombomber, og ifølge senator Charles Percy som var på omvisning hos NORAD med familien mens dette skjedde «brøt helvete løs – alle var helt sikre på at missilene var på vei mot oss.»

I tråd med instruksene ble alle atomsiloene i USA varslet om at landet var et mål for et vidspredt atomangrep, og at de skulle gjøre seg klare for å fyre av sitt eget krutt. Så mye hastet det, at da ingen kunne finne president Jimmy Carter, lettet Air Force One uten ham.

Heldigvis var det også radarene som kom USA – og potensielt hele verden til unnsetning den dagen. NORAD-sjefen tok nemlig en god, gammeldags telefon til radarstasjonene for å sikre seg at missilene var på vei, før han ga kommandoen om å slå tilbake.

Men ettersom atomangrepet bare fant sted i et simuleringsprogram, kunne missilene verken ses av verken radarstasjonene eller satelitter – og alle kunne puste lettet ut.

I 1983 var det forøvrig på russernes side at det nesten gikk galt, da forsvarssatelittene feiltolket solglimt som amerikanske atommissiler. Heldigvis var det en mann som valgte å trosse datamaskinenes advarsler – en hendelse som nylig ble skildret i dokumentarene «The Red Button» og «The Man Who Saved the World».

 

Pixar slettet hele «Toy Story 2»

Det er mange om har lært viktigheten av å huske backup på den tunge og svært ubehagelige måten.

Men få backup-relaterte tabber kunne blitt så dyre som da noen i Pixar ved en feil klarte å slette alle filene relatert til «Toy Story 2» etter mange måneders produksjon – og det deretter viste seg at backupen ikke hadde blitt kjørt på lang tid.

Heldigvis for alle hadde en på teamet nettopp blitt mor, og hadde derfor behov for å jobbe hjemmefra. Gjett hva som derfor befant seg på hjemme-pcen?

Her kan du se noen av de involverte fortelle nærmere om nestenkatastrofen – selvfølgelig i animert form.

 

IBM ga arvesølvet sitt til Microsoft

Mange av verdens største teknotabber knytter seg direkte til businessavtaler som enten ble eller ikke ble noe av – som oftest i ekstrem favør for én av partene, som vi har sett eksempler på ovenfor.

En av de aller største i den kategorien, var da IBM helt i starten av sitt eventyr var fast bestemte på at fremtiden tilhørte de som lagde hardware, mens det neppe var noe særlig penger å hente i software.

Da IBM spurte Microsoft om de kunne lage et operativsystem til maskinene sine, hadde de derfor ikke så mange innvendinger mot at Microsoft kunne beholde rettighetene selv, og til og med selge produktet til andre produsenter av maskinvare.

Oops.

 

Dataspillet som knakk ryggen på hele spillbransjen

Da Steven Spielbergs «E.T.» kom på kino i 1983, var spillbransjen – med Atari i spissen – helt på toppen av sin første gullalder.

Så mye penger var det i omløp, at Atari hadde bladd opp svimlende 20 millioner dollar for spillrettihgetene til «E.T.» – men ikke hadde mer enn fem uker på seg før filmen skulle komme ut på kino.

Resultatet ble et hastverksarbeid som ikke lignet grisen, og et spill som nødvendigvis floppet fullstendig hos både kritikere og ikke minst publikum.

Igjen satt Atari med et dundrende underskudd og flere millloner usolgte «E.T.»-spillkassetter – som til slutt ble gravd ned på stedet der en atombombe tidligere hadde blitt prøvesprengt i ørkenen i New Mexico.

Spillet og den påfølgende nedgravingen står som symbolet på det såkalte «store spillkrasjet i 1983», der mange spillprodusenter gikk dundrende konkurs.

Nylig slapp Microsofts (nylig nedlagte) film- og tv-produksjonsselskap dokumentaren «Atari: Game Over» om oppgravingen av «E.T.»-spillene, gratis for medlemmer av Xbox Live.

 

Da tredje verdenskrig nesten ble startet fra Norge

Ålreit, bare én atomholocaust-historie til, ettersom de er så fascinerende – og utfallet så potensielt altomfattende. Og spesielt ettersom denne involverer Norge!

Den 25. januar 1995 sendte forskere opp en forskningsrakett fra Andøya. Det var neppe ment som et angrep mot Russland (snarere skulle de lære litt mer om nordlyset over Svalbard) – men det kunne vel ikke russiske radarer vite, som tolket raketten som en amerikansk missil.

Visstnok hadde Boris Yeltsin bare ti minutter på seg til å bestemme om de skulle sende avgårde atomraketter mot USA – men fornuftig nok forble atomkofferten ubrukt.

Det var imidlertid nære på også her: Bare to minutter gjensto av timinuttersfristen da de russiske radarstasjonene meldte at «missilen» hadde falt ned i Barentshavet. Dermed kunne atomubåtene og jagerflyene som var satt i høyberedskap gå tilbake til å snoke i nabolandenes farvann i større stillhet, og den russiske atomkofferten lukkes for godt (håper vi).