5 minutter å lese

Kan du lure en løgndetektor? Slik fungerer en løgndetektortest

– Den første tingen man må vite om løgndetektortester, er at det står fryktelig mye rart på nettet, sier Ørjan Hesjedal.

Hesjedal er Skandinavias eneste profesjonelle og uavhengige polygrafist. Han har mange års erfaring med å utføre løgndetektortester, og å avdekke løgner om alt i fra straffbare handlinger til utroskap.

2183672790
Ørjan Hesjedal, polygrafist

– Mennesker reagerer fysisk på en bevisst løgn. En person som mistenkes for å lyve kan derfor kobles til et apparat som måler hudens ledningsevne. Dette vil si svetting, hjerteslag, respirasjon og eventuelle blodtrykksendringer, forteller Hesjedal.

Men apropos alt det rare vi kan lese på nettet: Kan man virkelig stole på at det løgndetektoren forteller oss er sant?

– Disse testene er langt mer treffsikre enn det folk tror. De har en veldig høy og dokumentert nøyaktighet, sier Hesjedal.

Her kan du se en liten smakebit av løgndetektortesten Ørjan Hesjedal tok på verdens raskeste menn:

Fem myter om løgndetektoren

For å få bedre svar på hvordan en løgndetektor fungerer, har vi konfrontert eksperten med fem vanlige myter om testen:

1. Man kan lure en løgndetektor

Valium, hypnose, tegnestift i skoen eller å bite seg selv i tunga: Tips og triks for hvordan man kan lure løgndetektoren verserer på nett, men er det noen av dem som virker?

– Ja, det er teoretisk mulig å lure løgndetektoren og polygrafisten, men sannsynligheten er veldig, veldig liten. Det finnes ingen tester i verden som er 100 prosent ufeilbare. Alt koker ned til feilrater, og de er veldig lave på våre tester, sier Hesjedal og legger til:

– Dessuten kjenner man som polygrafist til disse knepene. Mange tror også at psykopater enklere kan lure løgndetektoren, på grunn av at psykopater angivelig ikke har følelser. Men det er ingen forskning som støtter dette.

2. Løgndetektor brukes bare i amerikanske filmer

– Dette stemmer ikke. Polygraftester har ekspandert voldsomt de siste 15 årene, og er nå utbredt i store deler av verden. Men Europa, og spesielt Skandinavia, har vært en sinke i bruken, sier Hesjedal.

Grunnet personvernshensyn og en lov fra tidlig 1990-tall, aksepteres ikke resultatet av en løgndetektortest som bevismateriale i norsk rett.

– Alle som tar løgndetektortest hos meg gjør det helt frivillig. Nå har jeg holdt på med dette siden 2012, og interessen er økende. Stadig flere tar kontakt, sier Hesjedal.

– Og hvem er det som kommer til deg?

– De fleste er par som ønsker avklaring om utroskap. De eldste jeg har hatt er et par på over 90 år. De hadde det bra, men kona hadde gått i mange år og lurt på om mannen hadde vært utro. Før hun døde, så ville hun vite. De besto testen begge to – heldigvis, sier Hesjedal.

– Men det er ikke bare utroskap det går i. Jeg har også en del straffedømte og tidligere rusmisbrukere – som for eksempel syns det er mindre indignerende å ta en polygraftest enn å avlevere urinprøve. Vi gjør også tester på sedelighetssaker, som for eksempel familievold og voldtekt, sier Hesjedal.

3. Om man er nervøs vil du komme dårligere ut i testen

– Nei, det stemmer ikke. Alle som tar en polygraftest er nervøse, og bare det å sitte i stolen og vite at det er stor sannsynilghet for at du vil bli avslørt om du lyver, vil gjøre deg nervøs.

– Det vi tester er fysiologiske reaksjoner som skjer i kroppen, og reaksjonene sammenlignes med mange typer spørsmål, og vi kan se forskjellen. Dette er ting du ikke kan styre med viljen.

4. Man bør overraske personen som testes med så vanskelige spørsmål som mulig

Alt handler om å stille personen som tar testen mest mulig til veggs, eller?

– Det er aldri polygraftestens mål å lure noen eller å overraske personen som blir testet, sier Hesjedal og forklarer:

–   Den som testes vil alltid få vite spørsmålene på forhånd, helt ned til den minste detalj. Man begynner ikke testen før man er sikre på at alle parter har samme forståelse av innholdet i spørsmålene.

5. Løgndektortester baseres ikke på vitenskap

En oppfatning som verserer om løgndetektortester, er at de ikke har vitenskapelig hold.

– Det er galt, disse testene er vitenskapelige. De baseres aldri gjetninger fra polygrafistens side. Det er rene scoringsalgoritmer som forteller om personen lyver. Men det er klart at hvis personen for eksempel jukser, så blir det nødvendigvis subjektive innslag fra polygrafistens side. Men det er strenge regler for hvordan jeg skal forholde meg til slike hendelser , sier Hesjedal.

Han forklarer at en viktig del av polygrafistens jobb er å stille så presise og treffsikre spørsmål som mulig. Det har også Hesjedal utdannelse i å kunne gjøre.

– Metodikken bak disse testene er langt mer komplekse enn det folk tror. Om man er i tvil om polygrafistens vurdering av resultatene fra løgndetektoren, kan man også sende de til USA for en  «second opinion».

Ville du tatt en løgndetektortest?

Toppbilde: illustrasjonsfoto/Flickr

Relaterte saker