5 minutter å lese

Møt mannen som lagde en robot-kopi av seg selv

Bortsett fra den komiske Star Wars-karakteren C-3PO, har de de aller fleste humanoide roboter noe umiskjennelig creepy over seg.

Et keitete kroppsspråk, forvirret ansiktsmimikk, og stort sett alltid noe udefinert og rart som gjør at du definitivt ikke ønsker å dele hus/seng/kollokviegruppe med en robot.

Slik er det ikke for den japanske vitenskapsmannen Hiroshi Ishiguro. En dag på begynnelsen av 2000-tallet bestemte han seg for å lage en eksakt robot-replika – av seg selv.

film japan robot android documentary

Noen år senere, i 2007, ble Ishiguro listet som én av verdens 100 nålevende genier. Andre mener hans arbeid på humanoide roboter ikke har noe med vitenskap å gjøre.

Før jul var Hiroshi Ishiguro på besøk i Oslo i forbindelse med Oslo Innovation Week, hvor han holdt et foredrag som kvalifiserte til hakeslepp for selv de mest futuristiske innstilte blant de fremmøtte. I den forbindelse fikk Link.no et eksklusivt intervju med den legendariske robotforskeren.

– Hvordan var flyturen?

– Den var trang. Jeg lå i bagasjen.

Akkurat nå er det faktisk ikke Hiroshi som snakker, men robot-versjonen av ham, en såkalt Geminoid. Eller det vil si, det er faktisk Hiroshi selv som snakker, via mikrofoner og kameraer montert i Geminoiden.

Selv sitter Hiroshi Ishiguro på et bakrom et sted oppe på Forskningsparken ved Universitetet i Oslo og kommuniserer med besøkende på Oslo Innovation Week via sin robot-alter ego. Det er kompliserte saker.

SENDTE ANDROIDEN I MØTE

Noen mener at opplegget hans bare er tull, og at Geminoiden ikke er en «ekte» robot, men slike mennesker kjenner ikke detaljene i Ishiguros arbeid.

Geminoiden er en robot som Ishiguro selv kan «overta» etter ønske og behov. Noe som har skapt uante problemer.

Ett eksempel: Ishiguro forklarer at i stedet for å stille opp på møter og foredrag, så har han av og til sendt robot-kopien sin i stedet – og så sendt faktura for oppmøte etterpå. Dette har ifølge Ishiguro skapt problemer for regnskapsførerne hans. Hvordan kan en person være to steder på én gang?

– Hvorfor ikke? Det er effektivt og fungerer helt fint. Jeg er jo også på en måte tilstede, både mentalt og deltakende. Jeg både ser og oppfatter og deltar i samtalen, og de fremmøtte snakker med en tro kopi av meg. Opplevelsen av meg er ikke 100 prosent … men kanskje 90?

UTSEENDET ER VIKTIG

Ishiguros verden er svært ulik de fleste andre. Til daglig jobber han som sjef på avdelingen for intelligent robot-vitenskap ved universitetet i Osaka.

Hvorfor dette opphenget i menneskelignende roboter?

Etter å ha jobbet med robotutvikling i mange år innså Ishiguro at det faktisk er robotens utseende som har størst betydning for det vi kan kalle «brukeropplevelsen», og menneskelignende roboter har sterkere opplevd tilstedeværelse og bedre brukeropplevelse.

– Da jeg jobbet med kunstig intelligens og roboter støtte jeg på spørsmålet om hvilken design som vil være best egnet for å å interaktere og kommunisere med andre mennesker. Svaret var ganske åpenbart. Et menneskelig design gjør det enklere for oss mennesker å kommunisere med roboter.

– Den teknologiske utviklingen fortsetter å akselerere. Finnes det noe tilsvarende Moores Law i robot-verdenen?

– Ja. Bak oss ligger svært mange milepæler, og nå er vi på vei mot full-automatiserte roboter, med egne ønsker og egen indre vilje. Å jobbe med androider i dag ligger i krysningsfeltet mellom IT, nevrovitenskap, psykologi, og mange andre ting.

I søken etter den perfekte androide har Ishiguro forstått at oppgaven egentlig handler om å dechiffrere hva det vil si å være menneske. Hva er de grunnleggende menneskelige trekkene?

– Har arbeidet med humanoide roboter forandret deg?

– Jeg tror ikke det, men det er klart at jeg utvikler meg som vitenskapsmann, tilegner meg mer kunnskap, så på en måte har jeg vel også forandret meg. Jeg er ganske normal ellers.

«SANSER» ROBOTEN

Helt normal er han nok ikke. Ishiguro er én av ytterst få mennesker i verden som tilbringer tid med en robotkopi av seg selv. Dette har blant annet resultert i noen absurde resultater: Ishiguro får sanseopplevelser når noe skjer med roboten.

– Dette er egentlig det samme fenomenet som fantomsmerter. Menneskehjernen simulerer alt rundt seg, og det er ingen tight kopling mellom sinnet og kroppen. For eksempel så aksepterer vi raskt en protese på en arm eller et ben. Min android er helt lik meg, og min hjerne oppfatter den som min egen kropp.

– Hvor i samfunnet tror du de første android/humanoide robotene vil få innpass?

– Vel, de brukes jo allerede på utstillinger og messer. Det er pene dameroboter som sitter i resepsjoner eller forklarer publikum hvordan et produkt fungerer. I Japan har jeg laget en android-robot som jobber som programleder på TV …

Ishiguro snakker om den japanske, transseksuelle tv-stjernen Matsuko Deluxe, som nå underholder publikum sammen med en android-kopi av seg selv:

Ishiguro er også involvert i et forskningsopplegg hvor humanoid-roboter utplasseres på gamlehjem og behandlingsinstitusjoner for demente.

– Det er veldig spennende. Mange demenspasienter tolererer ikke personalet og de som arbeider med pleie, men de tolererer roboten.

7586943342_90c3ec7479_k
En Telenoid som dette kommer snart til et gamlehjem nær deg. Roboten brukes blant annet for å oppnå bedre kontakt med demens-pasienter. FOTO: Hiroshi Ishiguro Laboratory, ATR

– Tror du de kulturelle forskjellene mellom Japan og Europa vil gjøre det vanskelig å overføre de eksisterende humanoid-robotene til «våre forhold»?

– Nei, egentlig ikke. Selv om vår kultur kan være veldig forskjellig, så er de som jobber med utviklingen på laboratoriet mitt en fin miks av folk fra hele verden. Jeg bryr meg ikke så mye om skikker og kulturer. Vi jobber med fundamental menneskelig atferd.

– Er det mulig å forelske seg i en androide?

– Selvfølgelig! Se på unge mennesker, de er ville etter tegneserier og filmer. En androide eller humanoid robot vil jo være mye bedre. Androider er bedre.

– Hvorfor tror du noen reagerer så negativt på humanoidene?

– Androider er et speil som reflekterer mennesket.

– Elon Musk og Stephen Hawking har nylig gått ut og advart mot mulige trusler fra kunstig intelligens. Tror du maskiner og kunstig intelligens kan forbigå mennesket?

– Ja, men ikke før om 200-300 år.

 Toppbilde: Hiroshi Ishiguro Laboratory, ATR