6 minutter å lese

Derfor frykter vi ikke robotene – men omfavner dem

Du er kanskje underveis i en utdanning, eller helt i starten av det du håper kan bli en lang karriere?

Da er det deprimerende å tenke på at hele feltet ditt kan være utdatert, kanskje til og med overflødig, om bare få år. For dette er faktisk helt sant, og du må ikke undervurdere det:

Robotene kommer.

Så er det bare å gi opp med en gang, da? Vel, nei. Det her kan faktisk bli veldig, veldig bra.

– Vi har 30 år på oss

De dårlige nyhetene først.

PWC har i en ny rapport anslått at datamaskiner kan ta jobbene fra 10 millioner briter – 30 prosent av arbeiderne – innen 2030, skriver E24. Ser du enda noen år frem i tid, vil ingen arbeidsplasser være uberørt av den rasende utviklingen.

Spesielt er det kombinasjonen av kunstig intelligens, tingenes internett, 3D-printing og «cloud computing» som utgjør en «game changer», ifølge AI-strateg Melanie Cook, som nylig holdt et foredrag om dette under tekno-konferansen South by Southwest (SXSW) i Austin, Texas.

Hun tror vi har en 30-årsperiode på oss, før kunstig intelligens tar over det eksisterende arbeidsmarkedet. For hvorfor skal noen betale for at et menneske skal gjøre en jobb som maskiner gjør bedre – og billigere?

– Automatiseringen vil være «collar blind» – den vil ramme hvitsnippene like hardt som «gutta på gulvet», sier Cook, som med andre ord tror absolutt alle områder av arbeidslivet vil bli rammet.

Men hvis vi er klar over dette alt nå, kan vi snu det til en mulighet.

– Om vi klarer å bruke AI på rett måte, kan vi ta det kjedelige ut av arbeidslivet – og dermed bruke denne tiden og ressursene på noe bedre, sier Cook.

For å forstå hvordan, må vi først ta et skritt tilbake …

Leser en kunstig intelligens tegneserier?

– Så jeg må ikke si opp jobben før i 2029, sier Amy Kurzweil spøkefullt.

Hun er forfatter og tegneserieskaper – samt datter av en av verdens fremste fremtidstenkere og IT-eksperter, Ray Kurzweil. Sammen på scenen på SXSW, har de to en fascinerende samtale om kunst og teknologi, liv og død.

En diskusjon av Amys grafiske roman «Flying Couch» glir over i spørsmålet: Kan en kunstig intelligens (AI) forstå en tegneseriestripe?

Derfra bærer det nedover i the rabbit hole … 

Akkurat som at spinnemaskiner og samlebånd automatiserte gammelt håndarbeid, vil også datamaskinene gjøre mange av dagens jobber overflødige. Skal du se hvorfor eller hvordan det kan skje, er det greit med en idé om hvordan disse fungerer.

Én ting er at maskiner kan overta enda mer fysisk arbeid. Men når en datamaskin er kommet opp på et nivå der den fullt ut kan forstå en tegneserie, da er det nemlig ikke mange kontorjobber igjen heller, som den ikke kan bryne seg på.

– En datamaskin pleide å slite med å se forskjell på en hund og en katt. Nå klarer de det fint: Kunstige intelligenser har kommet opp til et høyere kognitivt nivå, forklarer Ray Kurzweil.

 De blir, enklere sagt, mer avanserte.

– Men se for deg en tegneseriestripe med en mann og en hund. Hunden hopper opp på mannen, og i neste rute ligger mannen på bakken. Vi mennesker skjønner at det var hunden som gjorde det, men en kunstig intelligens kan ikke dra den typen slutninger i dag, sier han.

I en grafisk roman har du ikke bare det ytre og visuelle, men også karakterenes indre verden. Det er enda mer subtilt og nyansert. Å forstå alt sammen, vil kreve et enda høyere kognitivt nivå. Men snart kan den kunstige intelligensen være på nivå med vår egen.

Det er da Amy Kurzweil spøker med at hun – som har et yrke vi på ingen måte forbinder med automatisering – kan miste levebrødet.

– Vi beveger oss oppover i hierarkiet. Vi er der innen 2029, spår Ray Kurzweil.

Kunstig intelligens: Slutten på alt liv slik vi kjenner det?

Når en snakker om fremtiden og kunstig intelligens følger stort sett dommedagsprofetiene kort etter. Det er flere smarte og ledende folk som advarer om en mulig apokalypse. Tenk «Terminator».

Ray Kurzweil tror ikke på det. Saken er at vi ikke snakker om én allvitende kunstig intelligens, a la «Skynet» fra Terminator, som truer med å erstatte oss. Robot-hjernene er ikke én generell intelligens i det hele tatt, men mange mindre og spesialiserte.

– Vi vil forbedre oss ved å forene oss med kunstig intelligens. Vi snakker ikke om én eller to kunstige intelligenser, men om milliarder av dem, sier han.

Disse er ikke en konkurrent til hjernene våre, men en forlengelse av dem. De er «brain expanders». Og snart vil vi trolig ha dem hjernen.

– Ingen kan bygge en skyskraper med bare hendene. Vi har laget verktøy og hjelpemidler som forlenger og utvider evnene våre, og dette følger akkurat samme prinsipp, sier Kurzweil.

Det er et paradoks vi ikke kommer utenom at jo bedre datamaskiner blir på å assistere oss i arbeidsoppgavene våre, dess nærmere kommer vi et punkt der de kan gjøre jobben uten oss. Men Kurzweils eksempel med skyskraperne, viser at dette ikke trenger å være et onde.

Mer meningsfylte oppgaver

Som Melania Cook påpekte under sitt foredrag om AI, kan vi bruke maskinene til å ta det kjedelige ut av arbeidet – slik at vi selv kan jage mer meningsfylte mål enn å sitte med e-post og Excel.

Den totale produktiviteten og velstanden i samfunnet kan nemlig øke i takt med utviklingen. Dette vil kreve en god måte å fordele godene på (det er flere som ser for seg borgerlønn), men i så fall er det grunn til optimisme.

kurz
Tusenvis møtte opp for å høre Amy og Ray Kurzweil sin samtale under South by Southwest-konferansen i Austin, Texas.

– Vi må omfavne denne vidunderlige muligheten vi har nå, til å påvirke både utviklingen av teknologien og hvordan vi selv ser på arbeidslivet, før vi mister nettopp den muligheten, sa Cook på årets SXSW.

– Du må spørre deg selv: Vil selskapet jeg jobber i nå falle sønder og sammen på grunn av denne utviklingen innenfor digitalisering og AI? Hvordan kan vi bli mer verdifulle for kunder, rent bortsett fra pris? spør Cook.

Vi har ennå tid til å forme AI og effekten på arbeidsplassen, eller i hvert fall forberede oss på responsen på effekten det vil ha. For oss mennesker handler det nemlig om å bruke verktøyene på en god måte – og gjøre oss selv relevante. I beste fall, som sagt, kan vi ta det kjedelige ut av jobben, og fokusere på mer meningsfylte, kreative oppgaver.

Da vil vi se flotte, kreative, menneskelige uttrykk også etter 2029 … selv om datamaskiner kanskje også kan lese og skrive tegneserier.