3 minutter å lese

Selv datamaskinene elsker Dylan – men kanskje ikke helt som oss?

Fortsatt har menneskehjernene våre et solid overtak på datamaskinene.

Riktignok må de fleste av oss se oss grundig slått når det kommer til hastighet på utregninger og slike ting. Men når det kommer til å forstå, tolke og uttrykke all informasjonen vi omgir oss med til daglig, er vi mennesker fortsatt temmelig uslåelige.

siri

Ifølge IBM er hele 80 prosent av informasjonen vi mennesker får med oss i løpet av en vanlig dag – for eksempel via språk, lyder og synsinntrykk – tilnærmet usynlig for datamaskiner.

Dette er fordi denne informasjonen for det aller meste blir presentert på et høyst ustrukturert vis, noe som gjør det vanskelig for datamaskiner å finne en mening i det hele.

Med superdatamaskinen Watson håper imidlertid IBM på å kunne drastisk redusere mengden av data som er uforståelig for datamaskiner.

For å demonstrere dette, har de for eksempel satt Watson til å lese alle tekstene skrevet av Bob Dylan, i håp om at maskinen skal kunne sette like stor pris på artisten som det millioner av mennesker har gjort gjennom årenes løp.

Og i en fersk reklame, får Watson til og med møte Dylan, noe som gikk … sånn passe:

Det er altså fortsatt et godt stykke igjen før datamaskinene kan sies å forstå – og sette pris på – like mye av verden rundt oss som det vi mennesker gjør, spesielt når det kommer til såpass abstrakt informasjon som man gjerne støter borti i kunst- og kulturfeltet.

Men potensialet for at datamaskiner skal kunne forstå alt som er digitalt tilgjengelig, er ifølge IBM ikke en fjern fremtidsutopi – de jobber nå aktivt med å arbeide fram «kognitive» tjenester som de håper etterhvert kan «smarte ut» oss mennesker («outthink» er ordet IBM bruker på engelsk).

Det at en datamaskin skal kunne «smarte oss ut», høres unektelig litt skummelt ut. Det er lett å tenke «Skynet», og kanskje er det gode grunner til å høre på de som er skeptiske til at kunstig intelligens skal bli for smart.

LES OGSÅ: Hva gjør du hvis A.I. tar over verden?

Men ifølge kampanjeansvarlig Ann Rubin i IBM behøver det ikke være så skummelt – tvert imot, ettersom det kan gjøre det mulig for maskinene å finne sammenhenger der overflod av data ellers gjør sorteringsjobben vanskelig.

– Du kan dermed «smarte ut» kreft, «smarte ut» risiko, «smarte ut» tvil, «smarte ut» motstandere … om du bare omfavner denne ideen om kognitiv datakraft.

Datamaskiners evne til å se stadig flere sammenhenger i såkalt «big data» er noe vi også ser fordelene av på stadig flere områder,

Som vi fikk se i Watsons møte med Dylan, er det fortsatt endel ting datamaskinene ikke behersker så godt, som å synge (pent). Samt sarkasme, skal vi tro videoen under (der Watson møter «Jeapordy»-ekspert Ken Jennings flere år etter at maskinen danket ham ut i tv-konkurransen).

Men, gitt retningen utviklingen går – og hastigheten det hele skjer i – er det ikke lenge til det også imponerende sang og sylskarp sarkasme står på repertoaret til Watson og andre former for kunstig intelligens.

Hvis du vil vite litt mer om hvordan Watson faktisk virker, og hvordan den er i stand til å lese og etterhvert forstå mer av ustrukturert data, er denne videoen et fint sted å starte: