4 minutter å lese

Selvkjørende biler: Er vi snart framme?

Ah, fremtiden.

Der alt er mulig – til og med biler som kjører seg selv?

Vel, skal vi tro «Tilbake til fremtiden II», lever vi faktisk i fremtiden akkurat nå.

Og vet du hva? Selvkjørende biler er ikke så fjernt som vi skulle tro for bare noen få år siden.

En ting er Googles vesle selvkjørende eksperiment, som er så forsiktig der den nå putrer rundt i trafikken at politiet nylig stoppet den i et forsøk på å bøtelegge bilens sjåfør for å kjøre for sakte … hadde den bare hatt en sjåfør.

Google-Car-police-970-80

Som du kanskje kan se i bildet over, sitter det faktisk et menneske inni i bilen. Han er lovpålagt å sitte der for å passe på, ettersom teknologien ennå ikke er helt der at vi fritt kan slippe løs flere tonn tunge gjenstander i høye hastigheter på veiene.

Noe vi tydelig fikk se etter at bilprodusenten Tesla introduserte selvstyringsfunksjoner for Model S-bilene sine via en programvareoppdatering tidligere i høst.

Funksjonene, kalt Autosteer, Auto Lane Change og Autopark, baserer seg på tilbakemeldinger fra både kamera, radar, ultrasonisk lyd og GPS. Bilens interne datamaskin får så full kontroll over alt fra fart og styring til bremser og lukeparkering.

Nå er det riktignok ikke meningen at Tesla-sjåførene skal kunne slappe helt av bak rattet. Ikke bare er selvstyringsfunksjonene fortsatt i beta-fasen, men de er også ment mer som assistenter enn fullblods autopiloter.

Bilføreren bør derfor sitte parat med hendene ved rattet, og kan når som helst overta kontrollen ved å overta rattet eller trykke på bremsen. Som, skal vi tro denne videoen, raskt kan være en god idé:

Legger vi litt godvilje til, er det uansett ikke til å komme unna at vi er på god vei mot fullstendig selvstyrende biler.

De forsøkene som er gjort til nå, viser at maskiner har potensiale til å være langt bedre sjåfører enn mennesker. Ikke drikker de, ikke sovner de bak rattet, og hele grunnlaget for deres eksistens hviler tross alt på evnen til å følge regler til punkt og prikke.

Ser vi for eksempel på de få ulykkene der Googles selvkjørende bil har vært involvert, har disse situasjonene visstnok bare oppstått i de situasjonene der den menneskelige passasjeren har grepet inn.

At mennesker gjør feil, er ingen av oss ukjente med. Straks teknologien er på plass – mest sannsynlig om ikke veldig lang tid – er det derfor ikke utenkelig at motorveier fylt opp av selvstyrende biler faktisk kan være et tryggere sted å ferdes enn motorveier fylt opp av menneskelige bilister.

Det at en maskin styrer rattet, er imidlertid ingen garanti for at det ikke skjer ulykker. Ingen biler kjører nemlig rundt i et vakuum, og det vil alltid kunne være ytre årsaker til en ulykke.

Og da oppstår den etterhvert uunngåelige problemstillingen: Hva skal en selvstyrende bil gjøre hvis den møter en slik situasjon der mange liv potensielt står i fare?

Sett at en hel haug med folk plutselig står i veibanen til den selvkjørende bilen, som bare har én passasjer. Skal datamaskinen da spare den ene passasjeren, eller ofre denne for å redde livet til alle som står i veibanen? Og hva hvis det bare står én person i veibanen – hvem er da «viktigst»?

Ethical-cars

Ifølge Technology Review er dette bare en av flere tenkte etiske problemstillinger som nødvendigvis må tas stilling til før vi slipper selvkjørende biler løs på veiene. Må bilen være programmert til å drepe, stikk i strid med Asimovs tre robotregler? Og hvem skal måtte ofres i hvilke situasjoner?

I en spørreundersøkelse utført av Jean-Francois Bonnefon med flere ved Toulouse School of Economics i Frankrike, svarte de fleste at de var for selvkjørende biler som reduserte antallet drepte og skadde … men at de selv ikke ønsket å sitte på med disse.

En kanskje mer hverdagslig problemstilling kan ifølge Science Alert også være hvem som må betale en farts- eller parkeringsbot om en selvkjørende bil ikke skulle få med seg et skilt. Bilens eier … eller bilfabrikanten?

Det er kanskje like greit at debatten om dette begynner nå, for før vi vet ordet av det har teknologien kommet dit at bilene er klare til å kjøre deg helt hjem til døra etter en fuktig kveld på byen – uten at det gjør noe om du sovner på veien.

I Norge er det i dag for eksempel ingen lov som forbyr deg å slippe rattet på veien, noe Aftenposten tidligere i høst dro nytte av da de testet Teslas nye funksjoner i Oslos gater i 80 km/t.

I Hong Kong, derimot, har myndighetene allerede begynt å ta tak i problemstillingen, og har pålagt Tesla å fjerne funksjonene fra bilene som selges der i landet.

Hvordan ser det så ut om 15 år, i 2030? Vel, skal vi tro Mercedes, kan det arte seg sånn som dette: