4 minutter å lese

Solkraft gir mobilsignaler på Svalbard

Som Telenor-kunde kan du forvente god dekning overalt – også på mange avsidesliggende steder der det ellers ikke ferdes så mange.

Et av disse stedene er  toppen av fjellet Skolten i Adventdalen utenfor Longyearbyen på Svalbard. Her, på 1130 meter over havet, ligger en av  Telenors mest avsidesliggende stasjoner – der det nå også foregår en regelrett solskinnshistorie.

Overraskende god effekt

– I september satte vi opp et solcelleanlegg, for å se hvor mye effekt vi kunne få ut av alternativ energi, forteller teknisk sjef Lars-Arne Mørk ved Telenor Svalbard til Link.no.

På dager som denne, der det ifølge Mørk er blå himmel og strålende sol på Svalbard, er effekten overraskende god:

– Det er først nå som all isen er smeltet vekk fra anlegget, at vi virkelig får testet effekten. Og da ser vi at solkraften på gode dager kan dekke rundt halvparten av hele energiforbruket på dagtid, eller rundt 20 prosent på døgnbasis.

LES OGSÅ: Aldri før har det gått kjappere å surfe på mobilen i Norge

– Faktisk ser vi at den lave temperaturen her oppe gjør at effektiviteten på solcellepanelene er på maks – og faktisk litt til. Nedkjølingen som skjer når det produseres strøm er veldig god, så det er ironisk nok mer effektivt å produsere strøm her enn i varmere strøk, sier Mørk og legger til:

– I tillegg er det mye refleksjon fra snøen, som gjør at solinnstrålingen er ekstra god. Alt lys er bra lys.

Mørkt halve året

Naturlig nok har det ikke vært så mye å teste gjennom vintermånedene.

– Det er jo noen måneder med bekmørke her oppe, og det er ikke akkurat noe vi får gjort så mye med. Så utgangspunktet er greit: Solcellekraften er nødt til å være et supplement til, og ikke en hovedkilde for energi for stasjonen, sier Mørk.

Det å drive en basestasjon i såpass ugjestmilde omgivelser som på Skolten, innebærer naturlig nok en rekke utfordringer. Hovedkilden til energi har vært – og vil i uoverskuelig framtid også være – diesel, som driver to store aggregatene på stasjonen.

– Vi har to ganske store tanker på 5000 liter hver, som må fylles opp med diesel med jevne mellomrom. Dette er en krevende og værutsatt operasjon, som også medfører 2-3 flyvedager med helikopter i året, sier Mørk.

– Sånn sett blir miljøgevinsten dobbel: Vi kan kutte ned på drivstofforbruket på stasjonen, men også spare inn på  flytimene med helikopter – som også koster ganske mye i seg selv, og i tillegg er en temmelig væravhengig aktivitet.

Kanskje også vind i fremtiden?

På Skolten kan det nemlig blåse temmelig mye til tider – ifølge Mørk er vinden gjerne over 30 sekundmeter.

– Dere har ikke vurdert vindkraft?

–  Det ble faktisk testet for mange år siden, og det gikk rett i vasken. Vi har ennå ikke funnet noe som er solid nok for forholdene. Men det kommer sikkert til å skje, nå som også den teknologien blir stadig bedre. Det hadde vært et veldig bra supplement, spesielt i vinterhalvåret.

I et lokalsamfunn der kullkraft har sin naturlige posisjon, er utprøving av solkraft som dette ifølge Mørk et viktig ledd i en spennende diskusjon:

– Også flyplassen her tester solkraft fortløpende, og noen boligblokker har fått satt opp paneler. Erfaringene fra alt dette er helt klart interessant når vi skal finne ut hvordan man skal forsyne Longyearbyen også i fremtiden.

Litt teknisk data om solcelleproduksjonen på Skolten:

• To strenger med fem og seks solcellepaneler med glass-glass teknologi er installert på tak og vegg på stasjonen.
• Dette gir en makseffekt på 2850W og en potensiell sesongproduksjon på 2200kWh.
• Solcellene er koblet til likeretteren fra Eltek og leverer strøm direkte ut på 48V DC-bus – som igjen reduserer forbruket tilsvarende fra aggregat/batteribank.
• 2200kWh tilsvarer omtrentlig 700 liter diesel ved generatordrift.
• Dieselen må også transporteres til stasjonen med helikopter, som er både kostbart og bruker drivstoff i seg selv.
• I tillegg til mobilsignaler, håndterer stasjonen – et viktig knutepunkt for forbindelsen mellom Longyearbyen og Svea – også en rekke andre samfunnsviktige funksjoner. Dermed går det også med en god del mer energi enn om stasjonen bare skulle håndtert mobilsignaler.