Illustrasjon: Link-redaksjonen

3 minutter å lese

Teknoåret 2015: Hundre ganger så mye plass på harddisken!

Lei av at datamaskinen din maser om at du har lite lagringsplass igjen? Slike advarsler kan snart være en saga blott, om vi skal tro IBM-forskerne som mener de har funnet svaret på fremtidens lagringsspørsmål – helt nede på atomnivået.

Allerede er harddiskene våre blitt langt større og billigere enn bare for få år siden. Det koster ikke lenger skjorta å installere en terabyte-harddisk, noe som er greit om man har mye bilder og videoer man vil ta vare på.

Denne utviklingen er imidlertid ingenting, sammenlignet med det IBM i det stille har syslet med i laboratoriet sitt. Stikkordet er ‘atomlagring’ – og som navnet antyder har vi med lagring på en svært, svært liten skala å gjøre.

Kort oppsummert kan man med lagring på atomnivå få plass til hundre ganger så mye informasjon på samme størrelse som med dagens lagringsteknologi.

Og det beste av alt? Teknologien er ikke noe som vil befinne seg i laboratoriet i uoverskuelig framtid, men etter planen lanseres mot slutten av året.

byte

For å forklare litt om hvordan dette fungerer, må vi første forklare forskjellen på en bit og en byte. 

En bit er den mest grunnleggende enheten i digital informasjon, og kan bestå av bare to ting: Et ett-tall eller en null.

Om du samler sammen åtte slike bits, danner de en byte – som i de fleste tilfeller tilsvarer et tegn vi kan gjenkjenne, for eksempel et av alfabetets bokstaver eller et tall.

I dagens harddisker må man bruke rundt én million atomer for å lagre én bit. Det er allerede svært lite, når man tenker på at man må forstørre et atom hele 100 millioner ganger for å få øye på det, og at det mest sannsynlig er flere atomer i et sandkorn eller det er sandkorn på hele stranda.

Men mindre kan det altså bli, ettersom IBM-forskerne med den nye atomlagringsteknologien nå bare behøver tolv atomer for å lagre én bit. Tolv atomer!

Takket være svært presis magnetstyring, kan man deretter sortere disse tolv atomene i mønstre som tilsvarer enere og nuller, såpass raskt og presist at det faktisk kan brukes i en datamaskin.

Denne videoen framstår kanskje som litt tørr og kjedelig, men gir faktisk en ganske god oversikt over hvor mye mindre fysisk lagringsplass man kan trenge med den nye teknologien:

Den neste videoen er kanskje ikke like vitenskapelig – ved første øyekast. Men også den er minst like imponerende: For å vise hvor mye kontroll IBM har oppnådd over atomene, laget de like godt en animasjonsfilm … med atomer.

«A Boy And His Atom» har faktisk fått plass i Guinness’ rekordbok som «verdens minste film», fortjent nok. Og om du ser nøye etter i starten av filmen, er det ikke tilfeldig at det nettopp er tolv atomer i formasjonen som ballen bryter ut av.

Det store gjennombruddet i denne forskingen kom allerede i 2012, og ifølge IBM er planen at teknologien allerede er så velutviklet at det kan være snakk om en kommersiell løsning mot slutten av 2015.

Hva en slik harddisk vil koste, sier de imidlertid pent lite om – men du trenger neppe være rakettforsker for å tippe at det blir rimelig dyrt i starten. Men, som med all annen teknologi, har slike høye utgangspriser en tendens til å stupe bratt, og det raskt.

Om tre-fire år er det derfor ingen utenkelig situasjon at dagens minnekort og USB-pinner framstår som en latterlig antikvariske dingser der du løper rundt med 100 terabyte i brillene dine.

Samtidig: Nå som alt vi eier snart er koblet opp mot internett og nettskyen, er det kanskje ikke like viktig med lokal lagring?

I de kommende ukene vil vi kikke nærmere på noen av teknohøydepunktene vi kan forvente i 2015 – alle sakene i serien kan du lese her.