5 minutter å lese

Tomlene våre vokser – og mobilen har skylda

– Vi ble helt målløse. Resultatet kom mildt sagt overraskende på oss, sier Bjørn Taale Sandberg, forskningsdirektør og leder i Telenor Research.

Han forteller om funnene fra «En mobil evolusjon», en studie Telenor har gjennomført for å få dypere innsikt i forbrukervanene i alle sine 13 markeder. I år ønsket forskerne også å finne årsaken til hvorfor unge mobilbrukere er raskere og flinkere til å håndtere telefoner enn de som er eldre.

– De fleste vet jo at det ikke alltid er lett å rekke med fingrene over skjermen. Men det så ikke ut som denne gruppen hadde nevneverdige problemer med å rekke fra det ene hjørnet til det andre med samme hånd mens de holdt i telefonen, sier Sandberg.

– Utgangspunktet vårt var at unge under 22 år, som gjerne kalles «millenials», har en naturlig fordel i den digitale verden ettersom de bokstavelig talt er født inn i den. De kjenner ikke til et liv uten internett og mobil.

Vekker internasjonal oppsikt

Forskerne var spesielt interessert i å finne ut hvordan målgruppen klarer å håndtere alle telefonens funksjoner uten å miste grepet på telefonen. Tanken var at disse funnene kunne bidra til å utvikle bedre brukeropplevelser også for eldre mobilbrukere.

Gjennom det siste halve året har forskerne i Telenor Research studert bruksmønstrene til 60.000 kunder i 13 land. De har blant annet sett nærmere på hvilken teknikk særlig de unge kundene brukte til å løse en rekke praktiske mobiløvelser.

– Vi så på håndstilling og på bevegeligheten i håndleddet, men det ga ikke resultater. Det var når vi begynte å måle størrelsene på hender og fingrene vi fant svaret, sier Sandberg.

Og det er dette svaret som ikke bare sjokkerte forskerne, men som nå vekker oppsikt i internasjonale forskerkretser:

– Det viste seg at målgruppen under 26 år hadde utviklet unormale lange tomler. I snitt var tomlene til testgruppen vår 0,9 centimeter lengre enn landsgjennomsnittet i aldersgruppen 26-36.

Bjørn Taale Sandberg, forskningsdirektør og leder i Telenor Research.
Bjørn Taale Sandberg, forskningsdirektør og leder i Telenor Research.

Økning i tommel-volum

En økt tommellengde på 0,9 centimeter høres kanskje ikke mye ut, men det er ifølge Sandberg nok til at man mer effektivt klarer å rekke over 27 prosent mer av skjermflaten til moderne smarttelefoner.

– Våre funn viste også andre former for hypertrofisk utvikling i tommelvolum. Vi så blant annet en overrepresentasjon av økt trykkflate i ytre del av tommelen, i noen tilfeller så mye som 13 prosent, sier Sandberg.

I disse dager publiseres funnene i det akademiske tidsskriftet Journal of Usability Studies, og Sandberg kan fortelle at Telenor Research allerede er blitt kontaktet av andre forskere i utlandet som kan peke til tilsvarende preliminære resultater fra egne undersøkelser.

– Mulig «mobiltommel»-evolusjon

At den ekstremt raske og omfattende innføringen av smarttelefoner i befolkningen kan ha medført en gjennomsnittlig økning av tommellengde og -volum er ikke en helt utenkelig konsekvens av evolusjon, ifølge Nils Christian Stenseth, professor i evolusjonsbiologi ved senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO.

– Det er mulig en evolusjon er på gang, ja – dette fordi seleksjonstrykket for fingre som passer til smarttelefoner med touch-skjerm klart er meget sterkt, sier Stenseth til Link.no.

Nils Christian Stenseth, professor i evolusjonsbiologi ved senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO. Foto: Eva C. Simensen
Nils Christian Stenseth, professor i evolusjonsbiologi ved senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO. Foto: Eva C. Simensen

Han har de siste årene sett at brå endringer i ytre omstendigheter kan ha overraskende effekt på alt fra mennesker til dyr … og fisk:

– Sammen med min forskningsgruppe har jeg jobbet mye med raske evolusjonære endringer. Vi vet for eksempel at fordi den store torsken er ettertraktet for fiskerne og blir fisket opp før den får etterlat seg avkom, har den kjønnsmodne torsken på bare noen tiår blitt mindre enn før. Det er med andre ord et seleksjonstrykk hos torsk for å kjønnsmodnes ved mindre størrelse slik at den kan etterlate seg avkom før den blir fisket opp, sier Stenseth og trekker linjer til tommelveksten:

– På tilsvarende måte kan det godt tenkes at vi får evolusjon av en «mobiltommel» hos mennesker – bare at tommelen blir større, i stedet for mindre.

Tilpasser hanskene

Det kan være fristende å snakke om «høna og egget» når det kommer til tommellengde og mobiltelefoner: Har vi fått større mobiler fordi tomlene er blitt større, eller har vi fått større tomler fordi mobilene har vokst?

At enkelte utenfor mobilbransjen har måttet tilpasse seg den plutselige utviklingen i tommellengde, er imidlertid allerede klart – for eksempel hos sportsmerkevaren Johaug, som også produserer hansker.

– Dette er en tendens vi begynte å merke for tre-fire år siden. Takket være langrennssportens stadige popularitet i Norge, er det en god tilvekst av unge talenter. Men stadig flere kom tilbake til oss og sa at grepet rundt skistavene ble hemmet av at hanskene strammet over tommelen, forklarer Anne Helene Jørgensen, Sales & Marketing Manager for Johaug.

– Som en konsekvens av dette har vi nå utviklet en helt ny hanskemodell for unge skiløpere. Ikke bare har den bedre plass til større tomler, men den er også en touch-hanske som gjør det mulig å bruke mobilen med hanskene på. Dette kommer som en annen konsekvens av et endret bruksmønster, nemlig behovet for å surfe og ta selfies når man er på skitur.

Johaug lanserer nå nye hanskemodeller tilpasset de nye tommellengdene.
Johaug lanserer nå nye hanskemodeller tilpasset de nye tommellengdene.

Mistenker du at tomlene dine er blitt lengre? Ikke fortvil – i denne videoen forklarer vi hvorfor det faktisk kan ha mange positive effekter:

Om Telenor Research:

Telenor Research er forskningsavdelingen i Telenor som forsker på flere områder som blant annet data analytics, ny teknologi, nye tjenester, konkurranse og trender innen kommunikasjonstjenester. Avdelingen ledes av Bjørn Taale Sandberg, og det er 60 forskere fordelt på Fornebu, Trondheim og Tromsø.